Hvite person, hvor går du? Om forskerposisjon og norskhet

Sammendrag

Artikkelen argumenterer for at synliggjøring av egen forskerposisjon i en ikke-norsk kontekst kan si noe om hvithet og norskhet som en taus posisjon. Artikkelen baserer seg på materiale fra to antropologiske feltarbeid i Tanzania, Dar-es-Salaam. Med utgangspunkt i rå øyeblikk som karakteriserer forskerens følelsesmessige tilstander i feltet, snarere enn hans eller hennes analytiske habitus, undersøker artikkelen hvilken innsikt en slik tilnærming kan gi om norskhet og hvithet. Ved å fokusere på den norske forskerens turgang, kroppsforståelse og bevegelse i en ikke-vestlig kontekst, tydeliggjøres det interaktive ved inkorporerte praksiser. Mens ulike typer gangarter ser ut til å være preget av foranderlige ferdigheter både for en tanzanianer og en nordmann, reproduseres hvithet som en tregt foranderlig kulturelt trekk som ikke bare representerer en form for norskhet, men også en form for vestlighet. Kroppsliggjøring av norskhet i form av gange, bryter mot tanzaniansk kultur og knytter seg til ringvirkningene fra kolonihistoriens skiller mellom svarte og hvite. Norskhet kan ikke tas for gitt, og dersom den tematiseres eksplisitt, kan den fungere som metodisk verktøy.