NOA - Norsk som andrespråk https://ojs.novus.no/index.php/NOA <p><em>NOA </em>publiserer artikler innenfor fagområdet norsk som andre- og fremmedspråk tolket i vid forstand. Målgruppe er forskere og studenter som arbeider med dette fagfeltet og med beslektede områder innenfor lingvistikk og fremmedspråksfag ved universiteter i Norge og utlandet. En annen sentral målgruppe er lærere, fra grunnskole til voksenopplæring.</p> <p>Tidsskriftet har vært utgitt ved Universitetet i Oslo siden 1985, med nåværende Institutt for lingvistiske og nordiske studier som utgiver. Ansvarlige redaktører var Anne Golden, Anne Hvenekilde og Else Ryen.</p> <p>Fra 2005 utgis tidsskriftet av Novus forlag, for tiden med Toril Opsahl, Universitetet i Oslo, Gunhild Tomter Alstad, Høgskolen i Innlandet og Ann-Kristin Helland Gujord, Universitetet i Bergen, som redaktører.</p> Novus forlag nb-NO NOA - Norsk som andrespråk 0801-3284 <p><span>Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0)Â gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.</span></p> Norsk som en del av et flerspråklig familierepertoar i en trespråklig familie https://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/2099 <p>Denne artikkelen tar i bruk analysemetoder fra interaksjonell sosiolingvistikk for å studere hvordan en trespråklig familie innlemmer norsk i familiens flerspråklige repertoar, og hvordan norsk brukes som en ressurs for å konstruere familien som et sosialt fellesskap. Dataene ble samlet inn som en del av et større prosjekt om flerspråklige ungdommer og familier, og i denne artikkelen analyserer jeg egenopptak (cirka 10 timer) fra en trespråklig familie. Fokusfamilien består av to foreldre og fem barn mellom 3 og 18 år, som har flyttet til en nordnorsk by fra et land i Mellom-Amerika og bruker engelsk, spansk og norsk i dagliglivet. Ved hjelp av nære tur-for-tur-analyser av familieinteraksjon ser jeg på hvordan familiemedlemmene bruker flerspråklige ressurser, og da særlig trekk fra norsk, for å forhandle om sosiale posisjoneringer og for å konstruere familien som en sosial arena. Analysene viser at barna i familien ofte posisjoneres som norskeksperter av foreldrene, og at foreldrene posisjonerer seg selv som innlærere. Analysene viser også hvordan norsk tas i bruk i språklige praksiser i familien, og at enkelte familie­medlemmer fungerer som «katalysatorer» for bruk av norsk. Artikkelen viser altså hvordan denne flerspråklige familien tar i bruk alle sine språklige ressurser i hverdagslige aktiviteter som fellesmåltider.</p> Ragni Vik Johnsen Opphavsrett 2022 Ragni Vik Johnsen https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-09-16 2022-09-16 1 Transnasjonal identitet og transspråking hos unge tilbakeflyttere https://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/2100 <p>Artikkelen tar utgangspunkt i forståelser av transnasjonalisme og transspråking for å få innsikt i forhandlinger om språk og identitet blant andregenerasjon med kurdisk bakgrunn som vokste opp i Vest-Europa og som returnerte til foreldrenes hjemland, den sørlige delen av Kurdistan (nord i Irak). Datagrunnlaget er semistrukturerte intervjuer med 12 unge informanter fra denne gruppen. En kort kurdisk migrasjonshistorie utgjør et nødvendig bakteppe. I det teoretiske rammeverket retter jeg fokus mot identitet og språk på bakgrunn av Levitt og Glick-Schiller (2004) sin forståelse av transnasjonale sosiale felt. Et av hovedfunnene&nbsp;som presenteres i artikkelen, er at bakgrunnen for foreldregenerasjonens flukt påvirket informantenes forhandling om språk og identitet.&nbsp;Ungdommene ble sosialisert inn i regler og institusjoner i oppvekstlandet, mens de samtidig ble eksponert for idéer, verdier og praksiser fra foreldrenes hjemland.&nbsp;I identitetsdannelsesprosessen søkte ungdommene etter symboler, referanser og mening i ulike sammenhenger for å konstruere en selvforståelse.&nbsp;Informantenes opplevelse av sin identitet var tett forbundet med deres beherskelse av to språk. Deres evne til å snakke kurdisk gjorde det mulig å gi uttrykk for deres kurdiske identitet. Språket i oppvekstlandet var også sentralt for deres selvforståelse ved å ha fungert som deres hovedspråk utenfor hjemmet. Informantene følte på denne måten tilknytning til to samfunn og kunne derfor identifisere seg med begge landene, når de ønsket, og avhengig av kontekst.</p> Sara Ahmed Karim Opphavsrett 2022 Sara Ahmed Karim https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-09-16 2022-09-16 1 En studie av sju polskspråklige elevers erfaringer med innpass, identitet og investering i norskspråklige fellesskap https://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/2105 <p>Denne artikkelen beskriver hvordan sju polskspråklige grunnskoleelever erfarer det å være polsk og minoritetsspråklig i norsk skole. Med utgangs­punkt i en kvalitativ intervjuundersøkelse og ved hjelp av sosiokulturelle teorier om diskurs- og språklæring belyser artikkelen hva elevenes skoleerfaringer forteller om sammenhengen mellom innpass i norskspråklige diskursfellesskap, identitet og investering i norsklæring.</p> Marlene Øverbekk Irmelin Kjelaas Opphavsrett 2022 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-09-16 2022-09-16 1 Forord https://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/2098 <p>Hvordan innlemmer en trespråklig familie norsk i sitt flerspråklige repertoar, og hvordan brukes norsk som ressurs for å konstruere familien som et sosialt fellesskap? Dette er spørsmål Ragni Vik Johnsen stiller i artikkelen Norsk som en del av et flerspråklig familierepertoar i en trespråklig familie.</p> <p>I artikkelen Transnasjonal identitet og transspråking hos unge tilbakeflyttere utforsker Sara Ahmed Karim identitetsprosesser og transspråkingspraksiser blant unge med kurdisk bakgrunn som er vokst opp i Vest-Europa og flyttet tilbake til foreldrenes hjemland.</p> <p>I den tredje og siste artikkelen i dette nummeret av NOA, presenterer Marlene Øverbekk og Irmelin Kjelaas en kvalitativ intervjustudie av sju polskspråklige elevers opplevelser fra norsklæring og elevfellesskap.</p> Bård Uri Jensen Randi Myklebust Toril Opsahl Opphavsrett 2022 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-09-16 2022-09-16 1