https://ojs.novus.no/index.php/NLT <p><em>Norsk Lingvistisk Tidsskrift</em> (NLT) er et forum for norsk språkvitenskap og bringer lingvistiske artikler og bidrag på norsk innenfor alle grener av og område i språkvitenskapen, også felt som faghistorie og lingvistikkrelatert vitenskapsteori. <em>NLT</em>er et fagfellevurdert tidsskrift og utgis med støtte fra Norges forskningsråd.</p> Novus forlag nb-NO Norsk Lingvistisk Tidsskrift 0800-3076 <p>Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.</p> https://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/2128 <p class="p1">Det er naturleg å tenkje at også denne boka, <em>Blikk for språk</em>, er eit produkt av denne tredje bølgja i sosiolingvistikken, for dei teoretiske perspektiva frå <em>Språk i byen</em> er her tydeleg til stades, ikkje minst den sosialkonstruktivistiske synsmåten. Men dette er likevel ikkje ‘sosiolingvistikk’, ifølgje forfattarane. Dei viser til at mange tenkjer at den labovske variasjonslingvistikken framleis utgjer kjernen i sosiolingvistikken, og dermed har dei valt “å bruke samlebetegnelsen sosiokulturell lingvistikk nettopp for å unngå forveksling med det labovske paradigmet” (s. 33). Med dette blir det noko uklart om det sistnemnde paradigmet høyrer til denne “samlebetegnelsen”, eller om dette er eit alternativt namn på ‘den tredje bølgja’. Somme av oss, eller mange, ville nok likevel tenkje at dette er sosiolingvistikk, ikkje i si fulle breidd, men i moderne drakt.</p> Rune Røsstad Opphavsrett 2022 Rune Røsstad https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-12-12 2022-12-12 40 2 https://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/2126 <p class="p1">Kognitiv lingvistikk er en veletablert teori i norsk kontekst. I denne oversiktsartikkelen peker jeg på hvordan dette teoretiske rammeverket brukes i lærebøker for anvendt lingvistikk, samt utvalgte norske lærebøker. Jeg gjør to observasjoner. På den ene siden forstås kognitive tilnærminger som mentalistiske, og abstrahert fra bruk. På den annen side er bruksbaserte og funksjonalistiske tilnærminger assosiert med språklig kontekstualisering i grammatikkundervisning. Jeg diskuterer disse ulike forståelsene i lys av et grunnproblem i den kognitive lingvistikken: forholdet mellom bruk på gruppenivå og grammatikk på individnivå.</p> Guro Nore Fløgstad Opphavsrett 2022 Guro Nore Fløgstad https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-12-12 2022-12-12 40 2 https://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/2127 <p class="p1">Artikkelen tar for seg engelske fraselån i norsk, dvs. leksikaliserte fraser som har norsk språkdrakt men som antas å være resultat av påvirkning fra engelsk. Fraselån er en side ved anglisismeforskningen som har blitt viet relativt lite oppmerksomhet, til tross for at de forekommer hyppig både i allmennspråket og i deler av fagspråket. Artikkelen tar for seg tidligere forskning og dokumenterer mangfoldet av engelske fraselån i norsk ved å vise til en rekke kategorier og eksempler på fraselån som alle er såpass etablerte at de brukes i skriftspråket. Videre diskuterer artikkelen to kasusstudier, nemlig de antatt indirekte lånene <em>elefant(en) i rommet</em> og <em>kan/kunne ikke bry meg mindre</em>. Ved å sammenlikne korpusdata i långiverspråket engelsk og mottakerspråket norsk og studere bruken av uttrykkene i historiske og kontemporære kilder, kan det slås fast på empirisk grunnlag om slike uttrykk faktisk er eksempler på fraselån eller ikke.</p> Gisle Andersen Opphavsrett 2022 Gisle Andersen https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-12-12 2022-12-12 40 2