Norsk Lingvistisk Tidsskrift

Bente Ailin Svendsen: "Flerspråklighet til begeistring og besvær"

2023-06-29T10:23:02+00:00

Begrepet flerspråklighet er på ingen måte entydig. Som påpekt i den norske oversettelsen av García og Wei (2019), kan begrepet i norsk sammenheng brukes både om samfunnsperspektivet og om individets perspektiv (Garcia og Wei, 2019, s. 17). Flerspråklighet har blitt fremstilt på flere måter gjennom historien og blir det fortsatt i samtiden, både i forskning, i politikk og i det offentlige ordskiftet. Med boka «Flerspråklighet til begeistring og besvær» hevder Svendsen å gi «en samlet fremstilling av flerspråklighet både i et sosialt og kognitivt perspektiv, i en samtidig så vel som i en historisk sammenheng», og dette får hun til på en utmerket måte. Dette er en innholdsrik bok som bygger på forskning fra flere deler av flerspråklighetsfeltet, trekker inn teoretiske perspektiver på språk og flerspråklighet, bygger på tall og data fra det norske samfunnet og byr på vignetter fra intervjuer som vever sammen det individuelle perspektivet med andre temaer, også i kapitler som primært tar for seg samfunnsperspektiver. På denne måten viser boka frem noe av det flerdimensjonale ved flerspråklighet.

Ved "Norsk Lingvistisk Tidsskrifts" 40-års- jubileum

2023-06-29T10:01:55+00:00

Ved 30-årsjubileet skreiv jeg konkret om etableringa av Norsk Lingvistisk Tidsskrift i 1983, men denne gangen vil jeg fokusere på den fagmiljømessige konteksten som tidsskriftet sprang ut av, og hvordan NLT var planlagt som trinn én i en tretrinnsrakett som skulle resultere i ei nasjonal språkforening med eget tidsskrift og egen konferanseserie. Det betyr at jeg må bruke noe plass på det språkvitenskapelige fagmiljøet, særlig i Tromsø, og hvordan det som skjedde der, også spilte inn og etter hvert fikk betydning for det nasjonale språkvitenskapelige miljøet i 1980- og 1990-åra. En ny generasjon språkforskere, de fleste ferdige med hovedfag i løpet av 1970-åra, etablerte seg da og begynte å publisere. Norsk Lingvistisk Tidsskrift var ei brikke i et omfattende strategisk arbeid for å sikre økt kvalitet i norsk språkforsking og økte internasjonale bidrag fra norske språkforskere. De ulike tiltaka – nye tidsskrift, bokserier, konferanser/symposier – som blei introdusert i denne perioden, pekte mot tre viktige nivåer i det arbeid vi ønska at en norsk språkforsker skulle bidra i: det regionale (i Tromsø gjerne omtalt som “landsdelsrelevant”), det nasjonale og det internasjonale.

Endringer i grammatisk kjønn på tvers av dialekter: Et eksperimentelt paradigme

2023-06-29T10:04:28+00:00

Grammatisk kjønn er i endring i flere norske dialekter, og især er det hunkjønn som står i en utsatt posisjon. Denne artikkelen presenterer en metodikk for å undersøke grammatisk kjønn på ei rekke forskjellige kategorier (artikler, adjektiv, possessiv, pronomen) på tvers av steder og generasjoner. Utvalget på sju steder og tre ulike aldersgrupper blir grunngitt, og en hypotese om at endringer i grammatisk kjønn henger sammen med antall morfofonologiske uttrykk for grammatisk kjønn, blir lagt fram. Resultater fra 18-19-åringer i Trondheim og Kristiansand blir presentert og diskutert, hvor vi finner at grammatisk hunkjønn har falt bort på prenominale element, men holder seg i mye større grad på postnominale element.

“Torstein Bae nå spiller sitt adverbial én frem”

2023-06-29T10:09:44+00:00

Artikkelen presenterer en analyse av karakteristiske trekk i talespråket til NRKs sjakkekspert og -kommentator Torstein Bae. Materialet er offentlig tilgjengelig på NRKTV, og de aktuelle eksemplene er trukket fra alle de 15 partiene i hurtigsjakk-VM 2019. De karakteristiske trekkene er kategorisert i fire variabler: plassering av adverbial på a i midtfeltet, plassering av adverbial før finitt verbal (brudd på V2-regelen), forklarende innskutte ledd (ofte i ekstraposisjon) og refleksive possessive determinativer. Eksemplene drøftes opp mot prinsipper som leddrekkefølgen i norsk bestemmes av; informasjonsstruktur, syntaktisk funksjon og vektprinsippet. Videre drøftes bruk av vektprinsippet opp mot relevansteorien til Sperber og Wilson (1986/1995) som kan plasseres innen nyere kognitiv pragmatikk.

Fra den ene rettskrivingsnormen til den neste

2023-06-29T10:12:25+00:00

Artikkelen presenterer en tekstbasert undersøkelse av hvordan folkeskolelærerinne Birkeland forholdt seg til de stadige rettskrivingsreformene som kom som følge av den aktive språkplanlegginga i første del av 1900-tallet. Materialet, som består av sju private tekster, skrevet på riksmål/bokmål, er undersøkt for å finne svar på denne problemstillinga: I hvilken grad implementerte Birkeland gjeldende rettskrivingsregler for riksmål/bokmål i egen skrivepraksis i perioden 1907–1962? I artikkelen dokumenteres og kommenteres språktrekk i tekstene hennes i lys av den til enhver tid gjeldende rettskrivingsnormen. Hovedfunnet er at hun fortløpende og i stor grad implementerte de nye rettskrivingsnormene. Dokumentasjonen gir et klart inntrykk av at hun hadde både vilje og evne til det vi kan kalle suksessiv implementering. Avslutningsvis utvides perspektivet idet Birkeland ses som representant for lærerstanden i ei tid prega av radikale språkplanleggingstiltak og bitter språkstrid.

Interessant nok: ein produktiv setnings- adverbialkonstruksjon

2023-06-29T10:17:28+00:00

Norsk har éin produktiv konstruksjon som dannar setningsadverbial. Det er uttrykk bygde opp av eit adjektiv i positiv ubestemt eintal inkjekjønn og nok, t.d. sant nok, besynderlig nok og dustete nok. Artikkelen presenterer to empiriske undersøkingar av slike setningsadverbial i moderne norsk og underkategoriar av dei. Den første er ein synkron korpusstudie som dokumenterer eit stort antal typar og klar produktivitet for somme semantiske underkategoriar. Den andre undersøkinga er diakron og kartlegg utviklinga i type- og eksemplarfrekvens gjennom 1900-talet. Nokre underkategoriar syner klar auke i typefrekvens gjennom hundreåret, noko som indikerer produktivitet.

Oppklaringer om 1901-rettskrivningen

2023-06-29T10:20:19+00:00

I 2020 og 2021 publiserte jeg to artikler om den såkalte 1901-rettskrivningen for norsk. Lars S. Vikør publiserte senere i 2021 en «gjennomgang» av disse to artiklene i Norsk Lingvistisk Tidsskrift. Her sier Vikør seg enig i det meste av innholdet i artiklene, men retter også kritikk mot noe av innholdet og fremstillingen. I denne artikkelen svarer jeg på Vikørs kritikk. Artikkelen vil vise at Vikør i stor grad bygger sin kritikk på misvisende gjengivelser i sekundærlitteratur, og at han kritiserer meg for å underslå forhold som jeg eksplisitt har gjort rede for. Konklusjonene fra mine artikler blir derfor stående, inkludert påstanden om at en norsk rettskrivning ble offisielt fastslått allerede i 1893.