Det vi (ikke) snakker om når vi snakker om grammatikk

Sammendrag

[Artikkelen kommer høsten 2025]

I debatten om hvilken plass grammatikken skal ha i skolen kan fagfeltet sies å være delt i to, med én grein som ønsker grammatikkundervisning for grammatikkens egen skyld, og én som ønsker at grammatikken primært eller bare skal være verktøy i skriveundervisninga. I denne artikkelen ser vi nærmere på diskursen rundt grammatikktemaet gjennom å analysere begrepsbruk i introduksjonkapittelet til seks grunnbøker i grammatikk. Vi ser særlig på termen ‘grammatikk’ i seg selv, og finner at den ikke alltid er definert eksplisitt. Noen kan også se ut til å bruke begrepet breiere enn det har vært tradisjon for i språkvitenskapen, noe vi tror kan tilsløre tematikken for studentene. Videre er skillet mellom skrift og tale og mellom preskriptive og deskriptive tilnærminger til språk ofte uklart eller ikke tematisert i introduksjonskapitlene, distinksjoner som må kunne sies å være avgjørende for å forstå hva grammatikk er. Vi ser også på termer som ‘tradisjonell’, ‘funksjonell’ og ‘kontekstualisert’ grammatikk(undervisning), og diskuterer bruken av disse i lys av annen didaktisk litteratur. I forlengelsen av dette ser vi på dikotomien system/bruk og problematiserer posisjonen den har fått i lærplanverk og faglitteratur. Diskusjonen har relevans både for norskfaget og de andre språkfagene i skolen.