Sammendrag
Med utgangspunkt i dette temanummeret av NLT drøfter artikkelen leksikalsk kjønn, særlig hunkjønn, i norsk og særlig bokmål. Innledningsvis drøftes hovedkriteriet for kjønn, kongruens i adjektiv og determinativ, inkl. «semantisk kongruens» og manglende kongruens. Deretter drøftes forholdet mellom kjønn, kongruens og bøyning, med særlig vekt på den bestemte artikkelen i entall, som mange mener viser bøyningsklasse og ikke kjønn. Her blir også etterstilte possessiver tatt opp, siden de samsvarer med artikkel-forma (jf. lu-a mi/lu-en min i bokmål) og enkelte hevder at heller ikke de viser kjønn. Konklusjonen er at både artikkelen og possessivet viser kjønnet. Til slutt diskuteres hunkjønnets status i bokmålet, som påvirker mange bymål, bl.a. med overgang til felleskjønn i den ubestemte artikkelen (ei > en), som enkelte tolker som overgang til felleskjønn generelt. Også riksmål, talt bokmål og talemålet i Oslo trekkes inn. Konklusjonen er at bokmålet ikke har felleskjønn som f.eks. bergensk, men et redusert hunkjønn.Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.
Opphavsrett 2024 Eric Papazian