Grammatisk kjønn og bøyningsklasse i norsk som andrespråk: En korpusstudie
PDF

Emneord (Nøkkelord)

norsk
andrespråkstilegnelse
grammatisk kjønn
bøyningsklasse

Hvordan referere

Anderssen, M., & Busterud, G. (2022). Grammatisk kjønn og bøyningsklasse i norsk som andrespråk: En korpusstudie. Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 40(1). Hentet fra https://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/2073

Sammendrag

I denne artikkelen presenteres en empirisk studie av grammatisk kjønn og bøyningsklasse hos 47 andrespråksinnlærere av norsk i talespråkskorpuset NorInt Tale. Målet er å undersøke i hvilken grad innlærerne har grammatisk kjønn som del av sin andrespråkskompetanse. Resultatene viser at selv om talerne har en høy grad av målspråkslikhet totalt, skjuler dette en betydelig lavere målspråkslikhet med intetkjønn. Dette er spesielt tydelig med ubestemte artikler og prenominale possessiver. I disse strukturene overgeneraliseres felleskjønn i høy grad. I samsvar med tidligere studier av førstespråkstilegnelse (f.eks. Rodina & Westergaard 2015; Busterud et al. 2019, 2020) og arvespråkstalere (Lohndal & Westergaard 2016) finner vi at bøyningsklasse, representert ved bestemthetssuffikser og postnominale possessiver, er lettere å lære enn genus også i norsk som andrespråk. Komplekse strukturer, som modifiserte bestemte substantivfraser og demonstrativer, er mindre målspråkslike, sannynligvis fordi de krever integrering av ulike typer informasjon samtidig. Også dette resulterer i en asymmetri mellom felleskjønn og intetkjønn.

PDF
Creative Commons License

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International Lisens.

Opphavsrett 2022 Forfatterne