Sammendrag
Artikkelen er en kommentar og et bidrag til diskusjonen om Norge har et rikstalemål, i bl.a. NLT 1 2009, med fokus på de allmenne, teoretiske spørsmåla -debatten reiser: Hva er kriteriene for en varietets eksistens - bruk eller bevissthet/holdning? Må en varietet være "kodifisert" for å godtas som et riksspråk, og hva vil dét si? Hva er et standardspråk (riksspråk), og må vi stille ulike krav til et riksspråk i skrift og i tale? Særlig drøftes forskjellen og forholdet mellom riksspråk og dialekt, og om "talemåls-pyramiden" passer for Norge. Mht. spørsmålet om et norsk rikstalemål argumenterer forfatteren for at vi har et slikt i det talte bokmålet. Spesielt drøftes den østlandske varianten av talt bokmål, som mange mener har en særlig status. Artikkelen tar også opp talemålsutviklinga i Norge, bl.a. begrepene 'standardisering' og 'regionali-sering', og om det foregår en "avstandardisering". Til slutt drøftes hvordan og hvorfor Norge er et språklig "annerledesland".Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.