Sammendrag
Denne artikkelen tar for seg forekomsten av japanske låneord i norsk. For å belyse problemstillingen er tre analoge ordbøker over låneord og fremmedord i norsk, fra ett og samme forlag, benyttet ved tre ulike tidspunkt mellom 1957 og 2000. Videre er Norges mest omfattende digitale ordbok konsultert for samme type innslag i 2019. Til sammen er 84 oppføringer gruppert i semantiske kategorier, og de fleste ordene kommenteres enkeltvis. Artikkelen vurderer videre tilpasningene de enkelte ordene har gjennomgått ved overgangen fra japansk til norsk, spesielt med henblikk på variabler som ordklasse og grammatisk kjønn, translitterasjon og trykkmønstre. I noen grad diskuteres mulige alternative strategier.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.