Sammendrag
Artikkelen er et innspill til debatt om kjenningen med tre grunnleggende spørsmål: Hvordan avkodes kjenninger i skaldekvadene, og hvordan støtter tekststrukturen denne tolkningsprosessen? I forlengelsen av det: Er ordstillingen i kjenningstrukturen, særlig i de eldste kvadene, muligens fastere og mer regelbundet enn forskningen gir uttrykk for? Bidraget utforsker mulige interaksjonsmønstre mellom metafor og metonymi. Det argumenteres for at kjenningsystemet står i samsvar med ett av Goossens' (1990, 1995a) to hovedmønstre: "metaphor from metonymy". Målet med dette bidraget er å sette opp en kognitiv kjenningmatrise der kjenningsystemet av-grenses fra "kreative" metaforer som språklige universalier. I forleng-elsen av Stewart (1979) beskrives både kjenningen og litterære gåter med en trekantmodell i krysnings-feltet mellom metafor og metonymi. Men først rettes søkelyset mot skaldekunsten i sin helhet, som danner bakteppet for denne analysen.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.