Når er ironi mislykket?

Sammendrag

En tradisjonell definisjon av ironi er "å si noe samtidig som man mener det motsatte". Definisjonen har blitt kritisert blant annet for å ikke kunne forklare hvorfor enkelte tilfeller av ironi mislykkes. I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i en relevansteoretisk forståelse av språklig ironi som "en ytring hvor avsender implisitt speiler og tar avstand fra en annen påstand, tanke eller holdning". Jeg viser hvordan denne analysen fører til at gitte forutsetninger må være på plass for at ironi kan lykkes, og peker på faktorer som gjør at ironi kan feiltolkes. Denne studien benytter seg av konstruerte eksempler fra den lingvistiske litteraturen, men argumenterer også for at det kognitivt pragmatiske perspektivet på ironi kan benyttes som analyseverktøy på attesterte og komplekse ytringer. Med utgangspunkt i en monolog av Otto Jespersen om daværende statsminister Kjell Magne Bondevik, og den etterfølgende, offentlige debatten rundt meningsinnholdet i monologen, viser jeg hvordan relevansteori kan bidra til en forståelse av hvordan ironiske ytringer kan føre til ulike og motstridende tolkninger.