Konnektiver i oversettelse

Sammendrag

I denne artikkelen undersøkes konnektiver i oversettelse, nærmere bestemt et utvalg franske og norske konnektiver som enten utelates eller legges til i målteksten. Innfallsvinkelen er relevansteoretisk, og oversetternes valg beskrives med termer som prosesseringskostnader, kognitive effekter og kommunikative ledetråder. Disse verktøyene fra pragmatikken gjør det mulig å analysere konsekvensene som kan følge en oversetters avgjørelse om å legge til eller utelate et konnektiv i målteksten.

Studien er basert på et elektronisk korpus, Oslo Multilingual Corpus, som inneholder både franske og norske kilde- og måltekster. Fire typer konnektiver undersøkes: konnektiver som indikerer at noe legges til, konnektiver som indikerer en konklusjon, konnektiver som indikerer en forklaring eller en begrunnelse, og adversative konnektiver. Artikkelen viser at de adversative konnektivene sjeldnere utelates i oversettelsene enn de andre typene konnektiver, og dette gjelder begge språk. Analysen avdekker at de adversative konnektivene spiller en viktigere rolle for tolkningen ved å påvirke kognitive effekter og prosesseringskostnader i større grad enn de andre konnektivene i studien.

Artikkelen viser også at de norske oversetterne i korpuset holder seg tettere opp til kildetekstene enn sine franske kollegaer, som ser ut til å føle seg friere i sine valg. Denne påstanden begrunnes med at franske oversetterne både legger til og utelater konnektiver hyppigere enn de norske.