Sammendrag
Tema for denne artikkelen er diskursellipser i norsk talespråk. Dette er setninger der én eller flere konstituenter er fonologisk urealiserte. Særlig er det foranstilte subjekter og objekter, men også hjelpeverb, som utelates. Jeg presenterer en syntaktisk analyse av disse konstruksjonene. Mer spesifikt diskuterer jeg (i) hvorvidt ellipsene har fullstendige setningsstrukturer, og (ii) hvilke syntaktiske og semantiske lisensieringsrestriksjoner som styrer dem. Jeg argumenterer for at norske diskursellipser lisensieres både av semantiske gjenfinnbarhetsvilkår og av syntaktiske restriksjoner basert på kongruensforhold i C-T-domenet.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.