Maal og Minne

The Biblical Metaphor of “Governing as Shepherding” and Catholic Biopolitics in Medieval Icelandic Contexts

Grzegorz Bartusik — Mon, 26 Jun 2023 00:00:00 +0000

This paper studies the Old Icelandic use of the Biblical conceptual metaphor of “governing as shepherding”, based on projecting patterns of the practices of shepherding on the notion of governing. It examines the transfer of this conceptual metaphor to Old Icelandic literature through the reception of Christian literature, the frequency and chronology of occurrences of the linguistic realizations of this conceptual metaphor in different textual genres and periods of Old Icelandic literature, and the possible lineages of texts’ transmission that might have enabled the cultural transfer of this conceptual metaphor from Latin to Old Icelandic. On the theoretical basis of Michel Foucault’s governmentality theory, the emergence of the discourse of pastoral power over human life in Old Icelandic literature is correlated with the development of specific biopolitical practices of governance regarding the protection of human life applied by the Catholic Church in medieval Iceland.

Hånd c og d i GKS 1154 fol – én og samme hånd?

Anna Catharina Horn — Mon, 26 Jun 2023 00:00:00 +0000

Målet med artikkelen er å undersøke hvorvidt to retterbøter i håndskriftet GKS 1154 fol er skrevet av to forskjellige hender eller én og samme hånd, basert på en paleografisk analyse. Antall skriverhender for de to retterbøtene kan ha betydning for håndskriftets proveniens. Retterbøtene er skrevet inn i hver sin del av håndskriftet – deler som i utgangspunktet er produsert i henholdsvis Bergen på 1300-tallet og i Nidaros på 1400-tallet, og som på et senere tidspunkt er bundet sammen.

I artikkelen diskuteres hvilke kriterier som bør vektlegges i en slik undersøkelse, og uniformerende særtrekk knyttet til helning, binding, vidde og utforming av grafene tillegges særlig vekt. Ut fra disse kriteriene viser resultatet at det trolig er én og samme hånd som har skrevet begge retterbøtene. Forekomsten av visse paleografiske trekk, slik som insulær ‘f’ og vertikal strek gjennom minuskel ‘r’, peker mot en datering til ca. 1460–1480, og gitt at det er én hånd som har skrevet begge retterbøtene, betyr dette at de to delene har befunnet seg på samme sted i denne tidsperioden. De øvrige tekstenes referanser til Trondheim peker mot en tilknytning hit.

Skule jarl, Snorre og den historiske bakgrunnen åt "Fagrskinna"

Klaus Johan Myrvoll — Mon, 26 Jun 2023 00:00:00 +0000

I studiet av norrøn sogelitteratur hev det fest seg ei meining um at berre islendingar kann ha skrive kongesogor med eit fullt framvakse prosimetrum, d.e. med mange og til dels lange skaldesitat ispedde prosaen. Ein hev meint at nordmenn ikkje åtte den kunnskapen som trongst for å kunna gjera seg nytte av denne innfløkte og ikkje so lett tilgjengelege sjangeren. Når det gjeld Morkinskinna og Heimskringla, tvo av dei kongesogone som hev mest skaldekvæde, er denne teorien uproblematisk: Desse verki må i alle høve, av andre grunnar (topografiske kunnskapar, nasjonalt perspektiv), reknast for islendske. Konfrontert med Fagrskinna, derimot, melder problemi med teorien seg snøgt. Ikkje berre er båe handskriftene (kalla Fagrskinna A og B) skrivne på gamalnorsk og var i Noreg fram til dei hamna i København på 1600-talet; teksti er òg heilt klårt skrivi frå norsk synsstad og med eit norskt perspektiv på hendingane. Ein hev vilja forklåra dette med at verket vart skrive av ein islending som arbeidde i Noreg og hadde norsk uppdragsgjevar (soleis t.d. Storm 1876, Indrebø 1917). Det kann likevel ikkje tyda ut den store lokalkunnskapen forfattaren legg for dagen, serskilt um det nordanfjellske Noreg – ein kunnskap som gjeng langt utanpå «noregsvenen» Snorre Sturlasson –, og det kann heller ikkje tyda ut den sterkt patriotiske norske tendensen me finn i verket.

Denne artikkelen gjeng i rette med den vanlege syni på Fagrskinna som islendsk og viser at ho ikkje stend seg mot nærare etterprøving. Mange av dei argumenti Alfred Jakobsen (1970a) førde i marki for norsk, og meir presist trøndsk, proveniens, vert lyfte fram att og styrkte ytterlegare. Etter dette vert det freista å rekonstruera ein situasjonell logikk der det gjev fullgod meining at ein nordmann kunde ha eigna til seg dei skaldediktskunnskapane som trongst for å føra Fagrskinna i pennen. I denne rekonstruksjonen spelar både Skule jarl og Snorre Sturlasson sentrale rollor, som litterære «fadrar» for Fagskrinna-forfattaren i Nidaros i åri 1218–20.

Presens partisipp i mellomnorske diplom

Endre Mørck — Mon, 26 Jun 2023 00:00:00 +0000

I artikkelen beskrives bruken av presens partisipp i mellomnorsk, og denne bruken sammenliknes med norrøn folkelig og lærd stil. Undersøkelsen bygger på 3208 diplom fra tidsrommet 1350–1524 med i alt 2804 forekomster av presens partisipp. Substantiverte presens partisipp beskrives kortfatta, og den sjeldne adverbiale bruken av slike partisipp registreres, men hovedfokus er på den forholdsvis utbredte attributive, appositive og predikative bruken av presens partisipp i materialet. Det gis en grundig omtale av disse tre bruksmåtene med eksempel på alle de verba som står i presens partisipp. Hovedkonklusjonen er at den attributive, appositive og predikative bruken av presens partisipp i de mellomnorske diploma i noe varierende grad er som i norrøn lærd stil. Andre resultat av undersøkelsen er at det er lite variasjon i materialet, både kronologisk mellom ulike perioder og sosialt mellom diplom med ulike utstedere.

How inaccurate rhymes reveal Old Norse vowel phonemes

Þorgeir Sigurðsson — Mon, 26 Jun 2023 00:00:00 +0000

This article discusses so-called inaccurate rhymes in Old Norse dróttkvætt poetry and their bearing on the phoneme structure of Old Norse. Inaccurate rhymes between /ǫ/ and /a/ do occur, but were to some extent avoided in Old Norse poems in the eleventh and the twelfth century. The same applies to rhymes between /ǫ́/ and /á/ in the second half of the twelfth century. This avoidance confirms the status of /ǫ́/ as a phoneme by providing, indirectly, an opposition between /á/ and /ǫ́/. Furthermore, rhymes between the diphthong /ja/ and the vowel /a/ were used infrequently in the tenth century, and the diphthong /jó/ and the vowel /ó/ were not rhymed at all. Thus /ja/ and /jó/ were not treated as a sequence of a consonant /j/ and a vowel.

Kate Heslop, "Skaldic Mediologies: A New History of Skaldic Poetics"

Bianca Patria — Mon, 26 Jun 2023 00:00:00 +0000

The aim of Skaldic Mediologies: A New History of Skaldic Poetics is to inaugurate the study of mediality in Viking Age and medieval Scandinavia by applying notions developed for the analysis of modern media to the study of Old Norse skaldic verse. The intention is to situate skaldic poetry “in the broader media landscape of the Viking Age” by “seek[ing] to describe how different media interacted in this particular historical setting” (p. 4). Given the many unanswered questions about the relationship between various Viking Age ‘media’, such as poetry and runic monuments, or myths as told in verse and the few, often later, iconographic sources, this is a promising venture. Here, I will discuss the book mainly from an Old Norse philologist’s perspective, focusing on what concerns the treatment of skaldic verse and related subjects.