Maal og Minne https://ojs.novus.no/index.php/MOM <p><em>Maal og Minne</em> er Bymålslagets tidsskrift (se <a href="https://www.bymalslaget.no/">https://www.bymalslaget.no/</a>). Tidsskriftet ble grunnlagt i 1909 av Magnus Olsen og har til formål å bringe bidrag til belysning av bl.a. norsk språk og norske språkminner av enhver art, middelalderlitteratur, norske stedsnavn og folkeminner. Bidrag til tidsskriftet blir vurdert av redaktørene og av uavhengige konsulenter (referees). <em>Maal og Minne</em> kommer ut med to hefter i året og trykker artikler og anmeldelser på norsk, svensk, dansk, engelsk og tysk.</p> <p><em>Maal og Minne</em> utgis av Bymålslaget og ble grunnlagt i 1909 av Magnus Olsen, som redigerte det helt fram til 1950.</p> <p>Etter 1950 har tidsskriftet (med unntak for én årgang) hatt to redaktører: Trygve Knudsen (1951-1967), Ludvig Holm-Olsen (1951-1984), Einar Lundeby (1967-1996), Bjarne Fidjestøl (1985-1993), Odd Einar Haugen (1995-2005), Kjell Ivar Vannebo (1996-2006), Jon Gunnar Jørgensen (2006-2018), Lars S. Vikør (2006-2014), Torodd Kinn (2014-2016), Hans-Olav Enger (2016-) og Ingvil Brügger Budal (2018-).</p> <p>Bymålslaget ble grunnlagt i 1902 da den organisasjonen som til da hadde hett Det Norske Samlaget, ble delt i to - Bymålslaget og Landsmålslaget. "Begge lag har til formål, hver fra sin kant, å styrke og fremhjelpe det som norsk er - Landsmålslaget med bygdemålene som utgangspunkt, Bymålslaget ut fra bymålene," hette det i de felles lovene. Forutsetningen var et nært samarbeid mellom de to lag, men dette ble kortvarig. Landsmålslaget arbeider videre på sin kant og kom etter hvert til å bære navnet Det Norske Samlaget alene. Bymålslaget ble i praksis en selvstendig organisasjon. Medlemmer av Bymålslaget er alle som abonnerer på <em>Maal og Minne</em>. For å oppnå stemmerett på årsmøtet må en ha abonnert på og betalt årspenger for <em>Maal og Minne</em> i to kalenderår, dvs. det året som årsmøtet holdes og året før. Årsmøtet holdes hvert år innen 1. mars og kunngjøres i andre hefte av <em>Maal og Minne</em> for foregående år.</p> Bymålslaget nb-NO Maal og Minne 0024-855X <p><span>Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.</span></p> U-omlydsvekslingar i klassisk norrønt i eit generativt fonologisk perspektiv https://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1998 <p>U-omlyd i klassisk norrønt kan forståast som to synkrone prosessar: Tilfelle som kÇ«stum pres. 1. pl., jf. infinitiv kasta, kan reknast som ein vokalharmoni av typen rundingsharmoni. Tilfelle som spÇ«k, hokjønnsforma av adjektivet spakr, kan reknast som effekten av eit subsegmentalt suffiks [rund] som koplar seg på ein tilgjengeleg vokal. Manglande synkron u-omlyd ved fremre vokal, som lesum pres. 1. pl. (ikkje *løsum) og blind adj. f. (ikkje *blynd), kan forståast i lys av den markerte statusen til fremre runda vokalar. Rundingsproduktet [u] i trykklett staving, som i den andre stavinga i forma kÇ«stuðum (pret. 1. pl., jf. kastaða 1. sg.), kan behandlast som synkron vokalreduksjon innanfor ein fonotaks der [u] er einaste tillatne trykklette vokal med runding.</p> Jardar Eggesbø Abrahamsen Opphavsrett 2021 Jardar Eggesbø Abrahamsen https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2021-12-17 2021-12-17 113 2 10.52145/mom.v113i2.1998 A Family Reunion: "Hversu Noregr byggðist" and the first chapter of the "Flateyjarbók Ættartölur" as a textual unity https://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1999 <p>Opprinnelseslegenden Frá Fornjóti ok hans ættmönnum ‘Om Fornjot og slektningene hans’ er bevart i to versjoner i Flateyjarbók, et kjent islandsk samlehåndskrift fra trettenhundretallet. Legenden følger opprinnelsen til forskjellige norske og orknøyske dynastier tilbake til to brødre som heter Nórr og Górr. Den antatt yngste versjonen, «Nórrversjonen», er representert av en tekst som heter Hversu Noregr byggðist ‘Hvordan Norge ble bygd’. Teksten står i et komplekst forhold til de fem kapitlene med Ættartölur ‘Slektsforskning’ som følger den i manuskriptet. Selv om innhold og tema ligner i alle disse tekstene, er de tydelig avgrenset av initialer som ble satt inn av skriveren Magnús Þórhallsson. Magnús har ofte blitt tillagt en viktig rolle i samlingen av disse kapitlene. Denne artikkelen utforsker forholdet mellom Hversu Noregr byggðist og det første av slektsforskningskapitlene. Det demonstreres hvordan fortelling og temaer er gjennomgående i begge tekstene og at begge tekstene bruker de samme kildene til å identifisere Nórrs etterkommere som fremstående personer. På dette grunnlaget blir det argumentert for å betrakte de to tekstene som en tekstlig enhet, delt i to da manuskriptet ble samlet. Den narrative strukturen til begge tekstene kan sammenlignes med legendens andre versjon, Fundinn Noregr ‘Norge grunnlagt’. Artikkelen viser at en tilsvarende sammenheng som mellom Hversu Noregr byggðist og det første slektsforskningskapittelet, ikke fins mellom disse to tekstene og de siste fire slektsforskningskapitlene. Derfor blir det foreslått at Magnús Þórhallsson neppe er forfatteren av Nórrversjonen slik vi kjenner den.</p> Ben Allport Opphavsrett 2021 Ben Allport https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2021-12-17 2021-12-17 113 2 10.52145/mom.v113i2.1999 Bokmål, nynorsk eller språklig nøytral? https://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2000 <p>Artikkelen presenterer en empirisk studie av språklig praksis knytta til målform på 277 kommuners nettsider. Materialet er todelt. Del 1, som blei samla inn høsten 2019, omfatter 271 kommuner som enten har målvedtak om nynorsk eller er språklig nøytrale. Del 2 blei samla inn våren 2020 og omfatter seks nye, sammenslåtte kommuner som består av tidligere kommuner med ulike målvedtak, der minst én hadde vedtak om nynorsk. Studien søker svar på denne problemstillinga: I hvilken grad er det samsvar mellom kommunenes målvedtak og kommunenes målformpraksis på nettsidene? I artikkelen dokumenteres manglende samsvar mellom målvedtak og målformpraksis i mange kommuner og konsekvenser av kommunesammenslåing. Et hovedfunn er at språklig nøytrale kommuner i all hovedsak fungerer som bokmålskommuner på sine nettsider. Vi drøfter på bakgrunn av dette språknøytralitet ut fra språkrettighetsteori, og særlig hva som ligger i begrepet språklig nøytral kommune.</p> Tom Flaten Magnhild Vollan Opphavsrett 2021 Flaten og Vollan https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2021-12-17 2021-12-17 113 2 10.52145/mom.v113i2.2000 Skrift og språk som identitetsuttrykk i graffiti fra norske kirker i middelalderen https://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2001 <p>Artikkelen drøfter graffiti med runer og bokstaver i norske middelalderkirker og ser skrifttype og språk som to variabler for risteres selvuttrykk. Som eksempel brukes innskrifter fra Hopperstad og Borgund stavkirker. Hopperstad har kun runeinnskrifter, som er både tematisk og romlig fordelt i kirkerommet. I koret finner vi formelpregede religiøse ytringer på latin; i skipet folkespråklige innskrifter som er varierte og leserorienterte, med både lek og religiøse uttrykk. Risterne vender seg til det sosiale fellesskapet og mot kirkebygget som religiøst samlingspunkt. Borgund er kjennetegnet av svært skriftkyndige ristere som bruker både dekorerte runer og bokstaver for å skape tekstlige og visuelle effekter i innskriftene. Artikkelen presenterer flere nyfunn av minuskler herfra, og disse sammenliknes med bokstavinnskrifter, særlig med minuskler, i andre kirker i Norge og Danmark, og tolkes som mulige religiøse uttrykk. Samtidig kan minusklene også være ristet som øvelse eller dekorasjon, og de kan dermed ha flere lag av betydning.</p> Karen Holmqvist Opphavsrett 2021 Karen Holmqvist https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2021-12-17 2021-12-17 113 2 10.52145/mom.v113i2.2001 "E' hel ei - e' halv ei" - om realiseringa av ubestemt hokjønnsartikkel i Oslo https://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2002 <p>Studiar av genusendring i norsk har jamt over brukt mykje plass på inventaret i kategorien "ubestemt artikkel", som fleire stader viser teikn til å skrøkke frå tre til to typar. I dei fleste samanhengar vert dei tre typane refererte til som ein (m.), ei (f.) og eit (n.). Faktiske realiseringar som er subsumerte under desse typane, kan vere avgjerande i jakta på endringsforklaringar. Denne artikkelen undersøkjer korleis hokjønnsartikkelen har vore realisert i Oslo gjennom dei siste par hundre åra. Kjeldematerialet er eit breitt utval av litterære framstillingar og vitskaplege skildringar av oslomålet, og korpusdata frå nyare tid. Variasjonen som vert avdekt, er sjeldan tematisert i nyare framstillingar av genustilhøva i Oslo. Den tilsløringa som ei slik subsumering inneber, treng ikkje å ha uheldige konsekvensar for analysane av genussystemet i Oslo, men artikkelen argumenterer likevel for at eit meir nyansert medvit om variasjon i dei språklege realiseringane av artiklane er viktig for vidare genusforsking i andre dialektområde.</p> Stian Hårstad Toril Opsahl Opphavsrett 2021 Hårstad og Opsahl https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2021-12-17 2021-12-17 113 2 10.52145/mom.v113i2.2002 The Gift of a Sail in a Tale about King Haraldr harðráði Sigurðarson: Textile and Text https://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2003 <p>Lösningen av textkritiska svårigheter i en berättelse från Morkinskinna om ett segel som skänks Haraldr harðráði Sigurðarson inleds med en undersökning av det underhållningsvärde som erbjuds av tvíræði eller tvetydighet i fornnordisk diktning och följes av en utredning av det komplexa hänsynstagande som åtföljer gåvor och deras mottagande i asymmetriska socialförhållenden som präglar den medeltida Norden.</p> William Sayers Opphavsrett 2021 William Sayers https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2021-12-17 2021-12-17 113 2 10.52145/mom.v113i2.2003 Arnfinn Muruvik Vonen: "Norsk tegnspråk: en innføring" https://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2004 <p>Det er heldigvis ikke så ofte lenger, når man skal skrive om et minoritetsspråk, at man må begynne med å slå fast at språket er et fullverdig menneskelig språk med like stor grad av kompleksitet som andre språk. Unntaket er tegnspråkene, der det fortsatt eksisterer en rekke feiloppfatninger, som for eksempel at norsk tegnspråk er en slags direkte representasjon av norsk talespråk med bruk av tegn, at det er et "hjelpespråk" som ikke har samme status som kommunikasjonssystem som talespråk, eller at det på verdensbasis bare finnes ett universelt tegnspråk.</p> Åshild Næss Opphavsrett 2021 Åshild Næss https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2021-12-17 2021-12-17 113 2