DIN - Tidsskrift for religion og kultur https://ojs.novus.no/index.php/DIN <p><em>DIN</em> er et vitenskapelig tidsskrift om religion og kultur som publiserer resultater av empiriske undersøkelser, presentasjoner og drøftinger av teorier, begreper og metoder, samt anmeldelser og debattstoff. Tidsskriftet har en tverrfaglig profil med bidragsytere fra ulike fagfelt. <em>DIN</em> er et fagfellevurdert (referee) tidsskrift og kommer ut to ganger i året.</p> Novus forlag nb-NO DIN - Tidsskrift for religion og kultur 1501-9934 <p>Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.</p> Forord https://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/2076 <p>Med utgivelsen av dette temanummeret overtar vi - Marianne Hafnor Bøe, Jane Skjoldli og Ragnhild Johnsrud Zorgati – det redaksjonelle ansvaret for DIN. Vi er glade for at de tre tidligere redaksjonsmedlemmene Mona Helen Farstad, Sissel Undheim og Marie von der Lippe har takket ja til å være med i DINs redaksjonsråd. Målsettingen for oss i den nye redaksjonen er å videreføre det solide arbeidet som den forrige redaksjonen har lagt ned i tidsskriftet. Vi ønsker å opprettholde DINs religionsvitenskapelige profil, men samtidig åpne for tverrfaglig utforsking av fagfeltet religion og kultur ved å inkludere artikkelbidrag fra ulike fagdisipliner slik også tidligere redaksjoner har gjort. Tradisjonen med publisering av temanummer vil fortsette, men vi vil også legge til rette for at det innimellom blir utgitt åpne nummer. Høstens utgave av DIN i 2022 blir for eksempel et åpent nummer, og vi har allerede fått inn flere spennende fagartikler som gjør at vi har god grunn til å tro at også denne utgivelsen vil være av høy kvalitet. Neste temanummer blir utgitt våren 2023 med gjesteredaktører fra forskningsprosjektet «Back to Blood: Pursuing a future from the Norse past» som er basert ved Universitetet i Stavanger. I tiden framover vil vi også invitere representanter fra den yngre generasjonen av religionsvitenskapelig forskning i Norge til å være gjesteredaktører for tidsskriftet. Vi tar også imot forslag til nye temanummer. Denne utgaven av DIN er del to av temanummeret «Organisert islam i Norge», som har vært et samarbeid mellom to av medlemmene fra den gamle og nye redaksjonen, Marianne Hafnor Bøe og Mona Helen Farstad.</p> Marianne Hafnor Bøe Jane Skjoldli Ragnhild Johnsrud Zorgati Opphavsrett 2022 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-06-10 2022-06-10 1 Organisert islam i Norge, del 2 https://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/2077 <p>Dette temanummeret er en oppfølger til temanummeret Organisert islam i Norge som kom høsten 2021. En innledning hvor vi gjør rede for bakgrunnen for og intensjonen med å studere nettopp organiserte former for islam i Norge vil dere finne i det forrige nummeret (DIN 2021:1). I dette nummeret viderefører vi temaet i fire nye forskningsartikler, som tar for seg ganske ulike aspekter ved organisert islam i Norge, i flere forskjellige kontekster, og fra ulike perspektiver. Om alle fire bidragene kan det sies at de bidrar med ny kunnskap enten til foreløpig lite utforskete felt, eller med nye perspektiver til studiet av, eller i undervisning om organisert islam.</p> Marianne Hafnor Bøe Mona Helen Farstad Opphavsrett 2022 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-06-10 2022-06-10 1 Konsta Kaikkonen. 2020. Contextualising Descriptions of Noaide­vuohta: Saami Ritual Specialists in Texts Written until 1871 https://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/2082 <p>Konsta Kaikkonens avhandling er en kildekritisk studie av noen av de historiske kildene til det forfatteren kaller noaidevuohta, dvs. funksjoner, tradisjoner og fenomener knyttet til de sentrale rituelle spesialistene (noaidit) i det nordsamiske området. Målet er å utføre «an autopsy on the concept of Saami shamanism», gjennom kontekstualisering av kilder og forfatterposisjoner i forhold til noaidevuohta, til det samiske, til andre tekster om samme anliggender, og til diskurser, paradigmer, idehistoriske strømninger og samfunnsmessige forhold.</p> Ingvild Sælid Gilhus Olle Sundström Siv Ellen Kraft Opphavsrett 2022 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-06-10 2022-06-10 1 Representasjon og lederskap i Ahmadiyya Muslim Jamaat: Unge ahmadiers religiøse utdannelse og posisjonering i det skandinavisk-islamske feltet https://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/2078 <p>Denne artikkelen er basert på en studie av den religiøse utdannelsen til Skandinavisk-fødte studenter og alumner fra teologiskolen Jamia Ahmadiyya UK. Gjennom en Bourdieu-inspirert tilgang og tidligere studier av sunni-islamsk høyere utdanning, undersøker jeg spørsmålet: Hvilken betydning har unge ahmadiers religiøse utdannelse, sosiale og religiøse kapital for deres posisjonering som imamer og misjonærer i Skandinavia? Tidligere studier illustrerer at verdivurderingen av den sosiale og kulturelle kapital til såkalte «nye stemmer», som unge ahmadier er eksempler på, er avgjørende for deres posisjonering. Dette gjelder også for de religiøse lederne i Skandinavias ahmadiyya-menigheter. Studien min viser imidlertid at verdivurderingen og kamp for legitimitet, utspiller seg annerledes. Dermed relaterer artikkelen seg til tidligere forskning på religiøs utdannelse og autoritet, og eksemplifiserer verdivurdering av kapital og habitusformasjoner og disses betydning for representasjon og lederskap.</p> Amna Mahmood Opphavsrett 2022 Amna Mahmood https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-06-10 2022-06-10 1 En sykehusimam for alle? https://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/2079 <p>Religions- og livssynsbetjeningen ved norske offentlige institusjoner er i endring. Selv om Den norske kirke fortsatt har et hovedansvar for tilbudet, har det de senere årene blitt iverksatt tiltak som skal sikre pasienter og pårørende et mer pluralistisk og likeverdig tilbud. Denne artikkelen vil utforske endringene som finner sted i organiseringen av religions- og livssynsbetjeningen som tilbys personer med muslimsk bakgrunn ved norske sykehus. Med utgangspunkt i intervjuer og informasjon om religions- og livssynsbetjening innhentet fra fem ulike sykehus i Norge, vil jeg diskutere organiseringen av tilbudet i lys av problemstillinger knyttet til representasjon og ivaretakelse av internt muslimsk mangfold i norsk offentlig sammenheng. Likebehandling er et tungtveiende prinsipp i religions- og livssynsbetjeningen ved norske sykehus. I artikkelen drøfter jeg hva slags representanter og stillinger som inngår i tilbudet ved norske sykehus, hvilken kompetanse og erfaring som er vektlagt, og hva slags krav til organisasjonstilknytning som er utbredt. Funnene i denne studien viser at det pågår en heterogenisering av tilbudet, men at det fortsatt gjenstår en del for å nå ambisjonen om en helhetlig og pluralistisk religions- og livssynsbetjening.</p> Marianne Hafnor Bøe Opphavsrett 2022 Marianne Hafnor Bøe https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-06-10 2022-06-10 1 Tyrkiske moskeer i Stavanger – transnasjonale fellesskap og hjem https://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/2080 <p>Siden midten av 1970-tallet har folk med tyrkisk-kurdisk bakgrunn organisert seg med egne tyrkisk-språklige moskeer for bønn og fellesskap i Stavanger og nabobyen Sandnes. I denne artikkelen vil jeg undersøke to av fire tyrkiske moskeers prosesser for å danne fellesskap og «hjem» i Stavanger (Bauman 2001; Boccagni 2017). Jeg vil vise hvordan de er transnasjonale fellesskap (Knott 2010) og hvordan de blir hjem nummer to eller tre, preget av transnasjonale praksiser som kjennetegnes gjennom familiære, sosiokulturelle, politiske og økonomiske relasjoner (Odden 2018). Min forskning viser at det skjer en utveksling av idéer, verdier (også økonomiske) og praksiser, sekulære og muslimske, som former og definerer begge lands familier. Det er med andre ord skapt gjensidige relasjoner mellom tyrkiske borgere i Norge og deres familie og paraply-organisasjoner i Tyrkia. Dessuten endres Stavanger-befolkningens tradisjoner i møte med tyrkisk mat og kulturelle tradisjoner, og gjennom vennskap og dialog (Loga 2012; Barstad og Molstad 2020). Denne studien viser at både individer, grupper og organiserte moskeer med tyrkisk-norsk transnasjonal bakgrunn har skapt seg et hjem for familien og for det religiøse fellesskapet i Norge, og den prøver å svare på migrasjonsforskningens glemsel ved å studere hvordan institusjonene endrer seg og spiller inn på migranters transnasjonale livsverdener (Faist 2010, 1666).</p> Gerd Marie Ådna Opphavsrett 2022 Gerd Marie Ådna https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-06-10 2022-06-10 1 Teorifokus i studiet av norska islamska organisationer: didaktiska och historiografiska reflektioner https://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/2081 <p>Artikeln behandlar temat ”studier av organiserade former av islam i Norge” genom två infallsvinklar. För det första genom att beskriva en kurs jag har utvecklat (RVI2185) och den forskning som ligger till grund för den. Kursen fokuserar på betydelsen av globala och regionala islamska institutioner, discipliner, skolor och teoretiska paradigm för studiet av norska islamska organisationer. Islams vetenskapliga, teoretiska aspekter spelar därför en viktig roll i undervisningen. För det andra genom att diskutera motiveringar för detta pedagogiska fokus. En handlar om att uppmärksamma förhållandet mellan islamska och västerländska teoretiska paradigm, vilket har implikationer för islamska bidrag till global vetenskapshistoria och vetenskapsteori, och till det norska samhället. En annan handlar om hur analys av teoretiska paradigm kan bidra till studiet av norska islamska organisationers auktoritativa källor, principer och utveckling. Metoden visar att traditionella discipliner som rättsvetenskap, Koranexeges, teologi och etik är högst levande i norska organisationer. I kontrast till normativa teologiska diskurser om ”islamsk humanism”, som avvisar de traditionella disciplinernas relevans för norska muslimer, argumenterar jag att de inte bara definierar islamska organisationer men även kan bidra till utveckling av offentliga institutioner, forskning och utbildning.</p> Ulrika Mårtensson Opphavsrett 2022 Ulrika Mårtensson https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-06-10 2022-06-10 1