DIN - Tidsskrift for religion og kultur

Bokmeldinger

Stine Haugland — 2023-01-13

Dag Øistein Endsjø, Religion og menneskerettigheter: konflikt, balanse og idealer, Oslo: Universitetsforlaget, 2022 (336 sider). Anmeldt av Stine Haugland

Tracing the Jerusalem Code, Kristin B. Aavitsland og Line M. Bonde (red.) De Gruyter 2022. Vol. 1 The Holy City. Christian Cultures in Medieval Scandinavia (ca. 1100-1536). 617 sider. Anmeldt av Anne Stensvold

Redaksjonelt

Marianne Hafnor Bøe — 2023-01-13

Velkommen til et flunkende nytt nummer av Dīn! I dette nummeret finner dere fem artikler, to bokmeldinger og presentasjoner av tre nye ph.d.-avhandlinger. Forfatterne som har bidratt til høstens utgave strekker seg fra nylig utsprungne mastergrader i religionsvitenskap til erfarne professorer. Slik favner dette nummeret av Dīn noe av det som kjennetegner tidsskriftets rekkevidde.

Presentasjon av nye ph.d.-avhandlinger

Simon Stjernholm — 2023-01-13

Vibeke Moe. 2021. Communities, boundaries, and meaning in narratives about Jews among Muslims in Norway. Oslo: Universitetet i Oslo. Av Simon Stjernholm

Liudmila Nikanorova. 2019. Religion and Indigeneity at Yhyakh. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet Av Olle Sundström

Inga Bårdsen Tøllefsen. 2021. Between sports and subjective spirituality: Nordic yoga practitioners’ perspectives on yoga, religion and spirituality. Tromsø: Universitetet i Tromsø. Av Cecilie Endresen

Følelser og fantasier eller fakta og rasjonell argumentasjon?

Joy Gabriella Davidsen — 2023-01-12

Offentlige debatter om religiøse ritualer preges ofte av at ulike verdier, ideologier og livssyn kolliderer. Rituell omskjæring av gutter er et religiøst ritual som har vært gjenstand for mye offentlig debatt i Norge, spesielt de siste 10 årene. I denne artikkelen undersøker jeg hva som kjennetegner den medisinske debatten om omskjæring i Tidsskrift for Den norske legeforening mellom 2012 og 2016, og hvordan den preges av normkonflikt. Debatten oppstod i kjølvannet av Helse- og omsorgsdepartementets lovforslag om rituell omskjæring av gutter i 2011. Selv om lovforslaget hovedsakelig omhandlet hvem som kunne utføre inngrepet, omhandler debatten i tidsskriftet hvorvidt ritualet i det hele tatt bør tillates i Norge og i helsevesenet. I denne artikkelen drøfter jeg hvordan et religiøst ritual blir debattert i et medisinsk tidsskrift, hvorfor debatten fremstår så polarisert og uoversiktlig, og hvordan forholdet mellom «sekularitet» og «religion» fremstilles og diskuteres i en medisinsk kontekst. Mitt hovedfunn er at debatten mangler et felles normgrunnlag for å diskutere rituell omskjæring. Dette gjør at partene snakker forbi hverandre, og i siste instans angriper hverandres standpunkter og etos. Språket preges også av et utpreget skille mellom et «sekulært oss» og et «religiøst dem», noe som vanskeliggjør mulighetene for en saklig og fruktbar debatt.

Religion og profesjon: Mot en religionsvitenskapelig profesjons-tilnærming

Cato Christensen — 2023-01-13

Mange profesjonsutøvere forholder seg til religion, direkte eller indirekte, ofte eller sjelden. Mange profesjonsutøvere har selv en religiøs tilhørighet, en religiøs identitet, som utgjør en viktig del av deres liv. Mange har kolleger som tilkjennegir en religiøs identitet og mange profesjonsutøvere forholder seg til religion gjennom de menneskene som de yter tjenester for, pasienter, pårørende, klienter, brukere, elever, barnehagebarn eller allmenheten som sådan. Til tross for dette er det få profesjonsutøverne som har opparbeidet seg fagkompetanse om religion gjennom sine respektive utdanningsløp, og for de fleste profesjonsutøvere er det sjelden klare regler og retningslinjer å gå etter i befatning med religion, egen så vel som andres. I denne artikkelen utforsker vi religion og profesjonsutøvelse med utgangspunkt i to forhold. Det ene handler om at religionsvitenskapelig forskning i liten grad har utforsket de strukturelle og institusjonelle betingelsene for profesjonsutøvelse. Det andre handler om profesjonsutøveres kompetanse om religion. Artikkelen søker å være et bidrag til å løfte profesjonsutøvelse som et aktuelt og interessant religionsvitenskapelig studieobjekt, og å øke profesjoners kunnskaps- og kompetansegrunnlag om religion, da særlig knyttet til behov i møte med økende religiøst mangfold i befolkningen som samfunnets profesjoner betjener.

Ponduismens rare hatter: Humor, vanliggjøring og religionskritikk i Frode Øverlis "Pondus"

Michael I. Hertzberg — 2023-01-13

De fleste i Norge har hørt om tegneserien Pondus, som i over 20 år har kommet ut som avisstripe i mange av landets aviser, som eget månedsblad, og i mer enn 20 bind om Pondus og hans mange venner og kjente i Pondus-universet. Selv om religion egentlig bare har en liten rolle i dette universet, så har forfatteren Frode Øverli i disse årene levert tegninger og striper hvor han både harselerer og raljerer med religion og religiøse karakterer, uten at det har blitt nevneverdig gjenstand for debatt og polarisering. Jeg skal forfølge tre argumenter i artikkelen relatert til religionskritikk, humor og vanliggjøring: a. Hvordan blir religion, og religiøse karakterer, brukt som humoristisk referanseredskap i Pondus? b. Hvordan bruker Frode Øverli vanliggjøring som et retorisk virkemiddel i Pondus? c. Hva er forholdet mellom humor, vanliggjøring og religionskritikk i Pondus?

Muhammad och migrationen till Abessinien: källor och metoder

Torsten Hylén — 2023-01-13

Frågan om hur mycket vi kan veta om den historiske Muhammad har länge sysselsatt islamhistoriker, och skapat hård debatt. Inte mycket har skrivits om forskningen och debatterna om Muhammad på svenska eller andra nordiska språk de senaste årtiondena. I denna artikel vill jag lyfta fram något av den internationella forskningen och visa på några av de källor och metoder som används för att bättre förstå islams tidigaste historia. Som exempel har jag valt att analysera traditionen om hur Muhammad skickade några av sina anhängare till Abessinien för att de skulle undkomma förföljelserna från de icke-troende i Mecka. Två typer av källor analyseras. Dels diskuterar jag några versioner av berättelsen om den Abessinska migrationen ur olika Muhammadbiografier. De äldsta versionerna av detta material kan daters till sekelskiftet 699–700, alltså 70–80 år efter den händelse som beskrivs. Under denna tid kan berättelserna om profeten och hans liv ha bearbetats mycket, och vi kan inte vara säkra på att de återger en historisk verklighet. Det materialet kompletteras i denna studie av en hadith som bara antydningsvis berör migrationen till Abessinien, men som visar på en mindre smickrande sida av förhållandet mellan migranterna och de som stannade kvar i Mecka, och därför kan antas bekräfta att migrationen ägde rum.

«Jeg er en synder, og jeg liker det»: Madonnas liminale åndelighet

Robert W. Kvalvaag — 2023-01-13

Helt fra starten av har en sentral side ved Madonnas prosjekt vært å utforske hva som ligger i transgresjon og overskridelse. I denne artikkelen hevder jeg at det hos Madonna sammen med transgresjonen alltid følger med en ambivalens, hvor synd og nåde, rent og urent, hellig og profant både utfordres og nytolkes, samtidig som tradisjonelle forståelser beholdes og bekreftes. Madonna passer ikke inn i én bestemt kategori, hun er både verken – eller, og både – og. Hun er en liminal skikkelse, som bryter med tradisjonen samtidig som hun bekrefter den. Et godt eksempel på dette er hennes bruk av begrepet synd, ord som «synd» og «synder» utgjør en sentral del av Madonnas tekstlyriske vokabular. Det handler både om noe som skal leves ut og nytes, samtidig som begrepet beholder den tradisjonelle teologiske betydningen; noe urent eller en mangel som mennesket trenger å bli renset fra eller få hjelp til å bli utfridd fra. Madonna har skapt sitt eget «rom-i-mellom», hvor hun både løsriver seg fra sider ved den katolske tradisjonen, samtidig som hun viderefører og utfordrer den.