Forfatterinnstruks TfK

Oppdatert januar 2024

Tidsskrift for kulturforskning (TfK) publiserer originalartikler innenfor kulturhistorie/ kulturvitenskap (tidligere etnologi og folkloristikk), museologi og beslektede fagområder. Tidsskriftet publiserer også korte, informative tekster og anmeldelser av bøker og utstillinger innenfor fagfeltet. Alle bidrag blir vurdert av redaksjonen. Potensielle artikkelmanus blir deretter anonymt vurdert av to fagfeller (referees).  

Manus sendes redaksjonen ved redaksjonssekretær Anna Pauline Grøgaard a.p.grogaard@ikos.uio.no

• Forfatteropplysninger inklusive postadresse må følge innsendingen.

 

Krav til bokanmeldelser og andre korte tekster 

Lengden bør ikke overstige 3 normalsider (En normalside er 2300 tegn uten mellomrom). Tittelen på bokanmeldelsen skal inneholde: Forfatternavn, utgivelsesår Boktittel med undertittel (i kursiv). Utgivelsessted og forlag. Bokens sideantall. Anmelderens navn + institusjonstilknytning.

En bokanmeldelse skal i tillegg til å fortelle om innholdet, også gi en vurdering av bokens faglige egenskaper og kvaliteter. NB. Det må fremgå av litteraturhenvisninger i bokanmeldelsen hvilke tekster det til enhver tid henvises til: Se Bibliografisk standard for artikler.  

 

Krav til artikkelmanus 

Tittel: kort og beskrivende for artikkelens innhold. Artikkelen kan også ha en undertittel. Titler for deler og avsnitt skal ikke ha mer enn to nivåer.  

Forfatteropplysninger: Forfatternavn (ikke nødvendigvis det samme som i folkeregisteret), tittel, institusjonstilknytning og e-postadresse føres under tittelen og trykkes med artikkelen.  

Abstract: 10–15 linjer/250 ord, på engelsk 
Keywords: fra tre til seks, på engelsk 
Litteratur- og kildeliste i tråd med tidsskriftets bibliografiske standard (se under) 

Omfang: Lengde på manus kan ikke overstige 25 normalsider med linjeavstand 1,5. (60.000 tegn uten mellomrom, alt medregnet).

Formatering: Bruk rett venstremarg, ikke stiler, orddelingsfunksjon eller faste sideskift. Bruk i det hele tatt minst mulig formatering.  
Linjeavstand: 1,5, Font Times New Roman 12p

Avsnitt markeres med enkelt linjeskift og innrykk.  

Utheving av ord: Marker ordet ‘slik’ eller i kursiv. Unngå overdreven bruk. Ikke bruk understreking og heller ikke «anførselstegn».

Tall fra null til tolv skrives normalt med bokstaver. Bruk bokstaver når et tall åpner en setning. Bruk tankestrek (lang bindestrek) mellom tall (eks. årene 1914–18, s. 188–212). 

Bruk norsk tankestrek – ikke engelsk.  Filmtitler kursiveres. Navn på aviser kursiveres ikke.  

Sitater markeres med «slike anførselstegn» og ikke i kursiv.

Lengre (mer enn tre linjer) sitater skilles fra brødteksten med dobbelt linjeskift og innrykk fra venstremarg.

Bruk hakeparenteser for tilføyelser, utelatelser eller kommentarer inne i sitater, eks.; [min utheving], [sic], […] 

Noter skal stå som fotnoter og ikke som sluttnoter. Litteraturhenvisninger føres ikke i noter, men i parenteser i brødteksten (se under). Noter benyttes i beskjedent omfang. 

 

Litteraturhenvisninger skal stå i teksten og ikke i noter, med mindre det dreier seg om lange henvisninger (f. eks. lange nettadresser, se eksempel under). Henvisninger settes i en parentes som avslutter setningen og som inneholder forfatternavn, publiseringsår og sidehenvisning, slik: «…sitat…»  (Eriksen 1995:50) . Det er ikke mellomrom før eller etter kolon i parentesen. Forkortelsene ‘f /ff’ benyttes ikke. Oppgi henvisninger med sidetall. 

Nevnes forfatteren i teksten, kan henvisningen settes umiddelbart etter navnet og kun med årstall og side: «Som Eriksen (1995:50) hevder er …». Se også Bibliografisk standard. 

Illustrasjoner: Illustrasjoner skal ikke limes inne i manus, men markeres med bemerkning i skarpe klammer: [FIGUR 1: Eidsvollsbygningen] Bilder og et eget dokument med billedtekster og billedinformasjon, legges ved. Illustrasjonene må nummereres. Tidsskriftet har ikke anledning til å betale for bilder. Det er forfatters ansvar å sørge for at rettigheter til bruk er sikret. Grafiske fremstillinger, tabeller o.l. skal være i reproduksjonsklart format (oppløsning: minimum 300 dpi). Hvis ikke illustrasjonen har falt i det fri eller er CC-lisensiert, må skriftlig tillatelse fra rettighetshavere innhentes og legges ved. 

 

Bibliografisk standard

TfKs bibliografiske standard må følges om vi skal trykke manus. Litteraturhenvisninger skal stå i teksten og ikke i noter, med mindre det dreier seg om lange henvisninger (f. eks. lange nettadresser, se eksempel under).

Henvisninger settes i en parentes som avslutter setningen og som inneholder forfatternavn, publiseringsår (Tolgensbakk 2017) og eventuell sidehenvisning (McNeill 2014:179). Merk at det ikke skal være mellomrom før eller etter kolon i parentesen.

Forkortelsene f/ff benyttes ikke. Henvisninger oppgis med sidetall. 

Nevnes forfatteren i teksten, kan henvisningen settes umiddelbart etter navnet og kun med årstall og side: «Som Eriksen (1995:50) hevder er …»

Litteraturliste skal følge etter brødteksten og oppgi anvendt litteratur i alfabetisk rekkefølge på følgende måte: 

Forfatter (etternavn, fornavn) Utgivelsesår. Boktittel. Eventuell undertittel (begge deler i kursiv). Utgivelsessted, Forlag. 

Tittel og undertittel skilles med punktum. Hvis du har benyttet en annen utgave enn førsteutgaven kan opprinnelig utgivelsesår kan settes i parentes helt til slutt, eks.: (Opprinnelig utgitt 1864). 

Artikler i tidsskrift skal stå uten I (se Eriksen 2000 under). 

Kapitler i bøker skal stå med I (se under: I Line Esborg, Kyrre Kverndokk og Leiv Sem (red.). 

Dersom det er listet flere kapitler fra samme bok (antologi), skal boken (antologien) stå som separat innførsel, mens kapitlet er referert som i eksemplet under (Lie 2010). Dersom bare ett kapittel av boken er listet, kan boken stå i samme innførsel, etter tittelen på kapitlet. 

Eksempler enkeltverk:  

Eriksen, Anne 1999. Historie, minne og myte. Oslo, Pax Forlag. 

Rogan, Bjarne og Arne Bugge Amundsen (red.) 2010. Samling og museum. Kapitler av museenes historie, praksis og ideologi. Oslo, Novus forlag. 

Sundt, Eilert 1975. Om Renligheds-Stellet i Norge. Til Oplysning om Flid og Fremskridt i Landet. Eilert Sundts verker i utvalg, red. H.O. Christophersen. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag. (Opprinnelig utgitt 1869). 

Eksempel artikkel:  

Eriksen, Anne 2000. Minne og monument. Om å gripe tiden i flukten. Dugnad. Tidsskrift for etnologi, vol. 26, s. 5–20. 

Rossetto, Kelly R., Pamela J. Lannutti og Elena C. Strauman 2015. Death on Facebook. Examining the roles of social media communication for the bereaved. Journal of social and personal relationships, vol 23 (7), s. 974–994. 

Eksempel bokkapittel: 
Ødemark, John 2012. Ammestuens tale. «Overtro» og «fabel» i Pontoppidans Feiekost og folkloristikkens forhistorie. I Line Esborg, Kyrre Kverndokk og Leiv Sem (red.). Or gamalt. Nye perspektiver på folkeminner. Oslo, Aschehough, s. 11–51. 

Eksempel bokkapittel, når boken også er oppført: 

Lie, Merete 2010. Tingenes kjønn. En utstilling av gjenstander og teknologi. I Rogan og Amundsen 2010, s. 151–165. 

Eksempel avhandling: 
Flinterud, Guro 2013. A Polyphonic Polar Bear. Animal and Celebrity in Twenty-first Century Popular Culture. Dr.avh. Universitetet i Oslo. 

Eksempel på netthenvisning:  

Sando, Stein 1998. Sitering fra internett og andre elektroniske kilder. [Online] Dronning Mauds Minne Høgskole. URL: http://www.alu.hist.no/~ssando/www/ses/it/sitering_fra_internett.htm. [Nedlastet 21.10.1998] 

Kilder skal føres etter litteraturlista. Uansett kildetype bør du være nøye med kildehenvisninger. Unntaket gjelder dersom dette kommer i konflikt med de etiske retningslinjene, bl.a. ved anonymisering.  Arkivsignatur oppgis, hvis de finnes. 

For avisartikler oppgis også forfatter dersom stykket er signert.