Tidsskrift for kulturforskning http://ojs.novus.no/index.php/TFK <p><em>Tidsskrift for kulturforskning</em> er et vitenskapelig tidsskrift med utgangspunkt i kulturvitenskap og kulturhistorie (tidligere betegnelser etnologi og folkloristikk). Målsettingen er å reflektere aktuell kulturforskning, med rom for de respektive faghistoriene. Tidsskriftet ønsker en bred tilnærming til forskning både på samtidig og tidligere kultur, og henvender seg til fagfolk, studenter og et kulturfaglig og kulturhistorisk interessert publikum. Tidsskriftet publiserer vitenskaplige originalarbeider fra norsk etnologi og folkloristikk, men inkluderer også bidrag fra andre land og beslektede fag. I tillegg til de vitenskaplige arbeidene, legger tidsskriftet også vekt på anmeldelser av bøker og utstillinger, samt presentasjoner av sentrale verk og forskere. <em>Tidsskrift for kulturforskning</em> er et refereetidsskrift og utgis med støtte fra Norges forskningsråd.</p> <p><br /><strong>Papirabonnement bestilles på <a title="Tfk" href="http://novus.mamutweb.com/Shop/List/Tidsskrift-for-kulturforskning/26/1" target="_blank" rel="noopener">forlagets hjemmeside</a></strong><br /><br /></p> nb-NO <span>Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.</span> line.esborg@ikos.uio.no (Line Esborg) novus@novus.no (Geir Røsset) to., 31 des. 2020 00:00:00 +0100 OJS 3.2.1.2 http://blogs.law.harvard.edu/tech/rss 60 Rotløs ungdom – en kulturhistorisk undersøkelse av hvordan femtitallets ungdom ble fremstilt og konstituert innenfor en kommunalpolitisk diskurs http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1854 På begynnelsen av 1950-tallet inntraff det en markant endring i hvordan ungdom som sosial og kulturell kategori ble omtalt og fremstilt i Oslo kommunes politiske samtaler og dokumenter, og i hvilke kommunale sakssammenhenger de dukket opp. Forandringen vedrørte med dette både språket og konteksten. Fra å bli omtalt som «sunn», «sterk», og «prektig» ble begrepsbruken endret til «rotløs», «problematisk» og «asosial». Der ungdomspolitiske tiltak tidligere ble knyttet til spørsmål om utdannelse, arbeid og bolig, ble tematikken forskjøvet til ungdomskriminalitet, tilpasningsvansker og sosiale problemer. Mens ungdom gjennom 1930- og 40-tallet ble omtalt som landets fremtidshåp og nasjonens stolthet og styrke, ble de på 1950-tallet symboler på samfunnsproblemer og kulturelt forfall. Camilla Hedvig Maartmann Opphavsrett 2021 Camilla Hedvig Maartmann http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1854 ti., 05 jan. 2021 00:00:00 +0100 Redaksjonelt http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1846 Dette nummeret av Tidsskrift for Kulturforskning er laget som et festskrift tilegnet professor Knut Hermundstad Aukrust (født 28. juni 1953) som fra 2021 endrer status til professor emeritus. Ane Ohrvik, Line Esborg Opphavsrett 2021 Ane Ohrvik, Line Esborg http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1846 ti., 05 jan. 2021 00:00:00 +0100 Simon Ekström og Lars Kaijser (red.) 2018. Djur. Berörande möten och kulturella smärtpunkter. http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1855 «Vi er omgitt av dyr i alle former», skriver redaktørene Simon Ekström og Lars Kaijser i innledningen til artikkelsamlingen som helt enkelt har fått navnet «Djur», med undertittelen «Berörande möten og kulturella smärtpunkter». Boka handler imidlertid ikke først og fremst om dyr, den handler om møter, og om sameksistens. Den består av åtte artikler som tar for seg ulike sider ved de ikke-menneskelige dyrenes tilstedeværelse i menneskenes hverdag. Artiklene bindes tematisk sammen ved at de alle på ulike måter omhandler menneskers befatning med ville dyr; her er det ikke kjæledyr og husdyr, men rovdyr som bjørn, ulv og hai, utdødde mammuter og dinosaurer, trekkfugler, edderkopper, hummer og kjøtt. De forflytter seg mellom utstilling, villmark og middagsbord, med det til felles at de fremhever hvordan vi mennesker lever med de dyrene som vi ofte i utgangspunktet ikke tenker at vi lever sammen med. Dette aspektet løftes frem i flere av artiklene gjennom Donna Haraways begrep «Companion species», her oversatt til svensk med ordet «sällskapsart». Haraway introduserte begrepet med utgangspunkt i en analyse av sin deltakelse i hundesporten agility sammen med hunden Cayenne, men hun bedyrer også at konseptet rommer videre enn bare det å leve med et kjæledyr. Guro Flinterud Opphavsrett 2021 Guro Flinterud http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1855 ti., 05 jan. 2021 00:00:00 +0100 Camilla Ruud og Gro Ween (red.) 2019. «En trængslernes Historie». En antologi om museumsmannen og historikeren Yngvar Nielsen. http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1856 I studiet av den norska kulturhistorien så som den framträder under andra halvan av 1800-talet och 1900-talets två första decennier är Yngvar Nielsen (1843-1916) en person som förekommer i imponerande många sammanhang. Han agerar som historiker och arkivforskare, professor i geografi, museiföreståndare, kulturhistorisk författare, föreningsgrundare och i politiken. Fenomenet med verksamhet på en lång rad områden avspeglar den vetenskapliga situationen under den här epoken där få personer var verksamma och där en karriär som Nielsens var möjlig. Vid den tid som Nielsen var verksam var Sverige och Norge förenade i union fram till 1905, och därför bör han betraktas inte bara som en aktör inom den norska kulturhistorien utan också i den svenska. Som lärare åt Oscar II:s barn hade han inflytande över den kommande statschefen och bör rimligen ha satt sin prägel på de uppväxande kungliga barnens tankevärld. Karin Gustavsson Opphavsrett 2021 Karin Gustavsson http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1856 ti., 05 jan. 2021 00:00:00 +0100 Nils Gilje 2019. Hermeneutikk som metode: Ein historisk introduksjon. http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1857 Hermeneutikk handlar om fortolking. I Nils Giljes siste bok får vi ei grundig og historisk strukturert innføring i problemstillingar knytt til fortolking av tekst og handling i humaniora og samfunnsvitskapane. Trass tittelen «Hermeneutikk som metode» legg boka til grunn at hermeneutikk omfatter langt meir enn det vi vanlegvis tenker på som metode og metodologi. Gjennom eksempel viser den korleis forskarens fortolking treng å ta høgde for bestemte historiske eller sosiale kontekster for handling og at den sjeldan bare følgjer eit sett av metodereglar. Boka går også inn på den filosofiske hermeneutikken som dreier seg om generelle føresetnader for forståing som ikkje blir omfatta av noko metodelære. Likefullt varslar tittelen ei vektlegging av hermeneutikkens empiriske og metodologiske relevans. Det er då også teoretikarar som kastar lys over empiriske og metodologiske spørsmål som får mest plass i boka. Torjus Midtgarden Opphavsrett 2021 Torjus Midtgarden http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1857 ti., 05 jan. 2021 00:00:00 +0100 En fortids- og fremtidsslam til folkloristen som kom ned fra fjellet http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1847 <p>Å – jeg vet en seter, <br />Spekket med herligheter, <br />Folkloristiske ektheter, <br />Der ingen skulle tru at nokon kunne bu <br />All you motherfuckers. Fuck you too: <br />For Tupac Shakur <br />Er også kultur!</p> Cora Alexa Døving Opphavsrett 2021 Cora Alexa Døving http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1847 ti., 05 jan. 2021 00:00:00 +0100 Stiklestad – historisk grunn http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1848 The significance of Stiklestad in Trøndelag for Norwegian national culture stems from the battle in 1030, and the death of Christian king Olav Haraldson who became the nation’s patron saint. Stiklestad National Cultural Center, established in 1995 to manage «the Olav Heritage», strongly emphasizes the continuity between these historic events and the present nation state. The article investigates late eighteenth and early nineteenth century texts about the site, as well as the monuments that were erected and demonstrates that values of civic virtue, sensibility and patriotism constituted the dominant «semiotic charging» of the site in this period. On a more general level, the article argues that the message of historic sites – even when they postulate continuity – always will be products of the present, and not result from the past that they refer to. Anne Eriksen Opphavsrett 2021 Anne Eriksen http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1848 ti., 05 jan. 2021 00:00:00 +0100 Sørpe full, sveiseblind og stinn som et eggebrød http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1849 This article discusses possible analytical perspectives on oral language – the vernacular, the slang, the spoken language – in cultural history and folkloristics. The starting point for the article is an attempt to investigate how many words in the Norwegian language are used to describe the state of being drunk. Intoxication is an area where linguistic creativity is great. In this article, a potential analysis of this creativity is exemplified through a systematic review of eight different categories of synonyms for drunk. The article shows furthermore how the empirical interest in vernacular language has shifted between different academic disciplines, and I argue that what we might call popular conceptual history clearly belongs within the discipline of cultural history/folkloristics. Ole Marius Hylland Opphavsrett 2021 Ole Marius Hylland http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1849 ti., 05 jan. 2021 00:00:00 +0100 «Je suis sick of this shit» http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1850 <p>This paper discusses the performativity and spreadability of digital slogans and visual expressions after the terrorist attacks in Oslo and Utøya in Norway in 2011 and Paris in November 2015. The analysis is based on online fieldwork and is first and foremost focusing upon the uses of Facebook from the point of view of a Norwegian social media user.</p><p>While there has been a tendency in folkloristic work on digital visual forms to emphasize humorous expressions, this paper discusses expressions that are far from funny. After both these terrorist attacks photoshopped images and slogans such as «Oslove» and «Je suis Paris» circulated widely in social media. Drawing on media scholar Henry Jenkins’ work, the paper examines the spreadability of such expressive forms and discusses some cultural implications of the intertwining of digital networks and everyday life. It argues that the transnational spreadablility of such digital forms brings the terrorist attacks closer to the everyday lives of media audiences far away. Drawing on disaster scholar Adi Ophir’s term catastrophization, it concludes that that rapid and wide circulation of such digital forms contributes to a process of cultural catastrophization, adding a sense of a seemingly constant state of emergency to the everyday life of a transnational media audience.</p> Kyrre Kverndokk Opphavsrett 2021 Kyrre Kverndokk http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1850 ti., 05 jan. 2021 00:00:00 +0100 ‘Djevelens finger’ http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1851 This article discusses the agency of a museum object, ‘Djevelens finger’ (The Devil’s finger), a model of a finger from the middle ages exhibited in the Domkirkeodden museum, Hamar. The finger has a story of a curse connected to it, a story that to a large degree gives it its agency. In discussing this object through Ervin Goffman’s ‘frame analysis’ and Karen Barad’s ‘intra–active framework’ I show how the notion of agency given to it, as an example of ‘modern superstition’, is framed by an oscillation between different frameworks and is thus given meaning, in the same move, through different notions of cause and effect. Åmund Norum Resløkken Opphavsrett 2021 Åmund Norum Resløkken http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1851 ti., 05 jan. 2021 00:00:00 +0100 Jakten på gulatingstedet http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1852 The debate about the localisation of the medieval legal assembly Gulating has been going for almost 200 years. Collection, publication and discussion of historical legends (historiske sagn) has been an important aspect of this discussion. A study of how the term sagn (legend) has been used and understood by the discussants, seen in relation to the history of this concept within the discipline of folklore studies, reveals significant ambiguity and polysemy. In popular use, the term sagn is associated with oral and vernacular stories. The case at hand shows a more complex picture. Audun Kjus Opphavsrett 2021 Audun Kjus http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1852 ti., 05 jan. 2021 00:00:00 +0100 «Keep it real!» – Hilsener til Knut fra tidligere studenter http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1853 <p>Samlet av Hannah Kristine Lunde, stipendiat, IKOS, UiO.</p><p> </p><p>Knut Aukrust har gjennom mange år vært en sentral formidler av kulturhistoriens mysterier til gryende kulturhistorikere på både bachleor- og masternivå ved Institutt for kulturhistorie og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Vi er mange som har blitt fascinert og underholdt av Knuts unike evne til å formidle på en lettfattelig og underholdende måte, uten at det noen gang gikk på bekostning av den faglig tyngden i undervisningen. Her er det gjort et stykke innsamling av kulturhistorie fra den nære fortiden, i form av hilsener fra knippe av Knuts tidligere studenter.</p> Hannah Kristine Lunde Opphavsrett 2021 Hannah Kristine Lunde http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1853 ti., 05 jan. 2021 00:00:00 +0100