Tidsskrift for kulturforskning http://ojs.novus.no/index.php/TFK <p><em>Tidsskrift for kulturforskning</em> er et vitenskapelig tidsskrift med utgangspunkt i kulturvitenskap og kulturhistorie (tidligere betegnelser etnologi og folkloristikk). Målsettingen er å reflektere aktuell kulturforskning, med rom for de respektive faghistoriene. Tidsskriftet ønsker en bred tilnærming til forskning både på samtidig og tidligere kultur, og henvender seg til fagfolk, studenter og et kulturfaglig og kulturhistorisk interessert publikum. Tidsskriftet publiserer vitenskaplige originalarbeider fra norsk etnologi og folkloristikk, men inkluderer også bidrag fra andre land og beslektede fag. I tillegg til de vitenskaplige arbeidene, legger tidsskriftet også vekt på anmeldelser av bøker og utstillinger, samt presentasjoner av sentrale verk og forskere. <em>Tidsskrift for kulturforskning</em> er et refereetidsskrift og utgis med støtte fra Norges forskningsråd.</p> <p><br /><strong>Papirabonnement bestilles på <a title="Tfk" href="http://novus.mamutweb.com/Shop/List/Tidsskrift-for-kulturforskning/26/1" target="_blank" rel="noopener">forlagets hjemmeside</a></strong><br /><br /></p> Novus forlag nb-NO Tidsskrift for kulturforskning 1502-7473 <span>Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.</span> “Vad håller folk på med?” http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1976 <p>In the spring of 2020, the novel Corona virus was about to change everyday life in Finland. On March 12, the government recommended that people, if possible, should avoid going to the office and instead work from home. Activities considered non-essential was restricted in order to reduce the spread of the virus. On March 16, a state of emergency was declared. The normal rhythm and order of everyday life became unpredictable and chaotic, empty shelves in grocery stores became headline news. The aim is to investigate how the virus resulted in new practices, routines and narratives that to some extent re-established a sense of cultural and existential order. Inspired by Mary Douglas, we show how routines such as going to the grocery store, taking the bus or washing hands became re-organized and charged with new cultural meaning; the virus resulted in intense attention to bodily practices and thus self-regulation. Furthermore, we discuss how Othering became integral in a narrative strive to regain a sense of control. The article is based on a questionnaire focusing on how Corona affected everyday life in Finland. It was published on March 12 and some 350 answers were received in just under a week. Most of the answers are dated March 15, i.e. the day before a state of emergency was declared.</p> Fredrik Nilsson Lena Marander-Eklund Opphavsrett 2021 Fredrik Nilsson og Lena Marander-Eklund https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no 2021-07-27 2021-07-27 1 Selv tiden står stille http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1977 <p>When the Danish corona lockdown was announced 11 March 2020 everyday life suddenly changed for many Danes, including the taken-for-granted temporalities of daily life. The everyday micro-practices that normally sequence and materialize the multiple, competing, and entangled temporalities of the everyday came to a standstill. The lockdown in Denmark as a state of exception gave rise to new kinds of rituals, and ambivalent moods, and unlocked ideas about pasts and futures to reshaping. Based on ethnographic material the article investigates how well-known and new temporalities were practiced, materialized, and affectively experienced during the Spring 2020 lockdown, especially among university students in the Copenhagen area. It explores how the multiple temporalities of contemporary Denmark – time for work and leisure, family time, me-time, public ritual time, biographic time, hopes and fears for the future etc. – were attempted attuned to a new pandemic time of crisis. As a state of exception, the lockdown made the otherwise taken-for-granted everyday micro-practices of multiple temporalities visible and open to investigation.</p> Tine Damsholt Opphavsrett 2021 Tine Damsholt https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no 2021-07-27 2021-07-27 1 Inte som andra jular http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1978 <p>This article analyzes how Christmas celebrations are described in diaries, written around Christmas 2020. Three aspects of the Christmas celebrations are investigated; firstly, how they are demarcated in time and space, secondly, the importance of food and decorations such as the Christmas tree, and thirdly the social community and the feelings it creates. In this study, the Christmas celebrations created in the diaries are regarded as expressions of traditions, processes where the past is used and recreated in the present with the purpose of maintaining social relationships and feelings of belonging and thankfulness. The article concludes that in the diaries a Christmas composed of cooking, decorating and social interaction with relatives is depicted. The diary writers show creativity and ingenuity when it comes to maintaining and recreating traditions, while at the same time creating possibilities for meetings and social interaction, despite the special situation during the Corona pandemic. Future research can tell whether any of these adjustments of the celebrations will remain or not.</p> Susanne Nylund Skog Opphavsrett 2021 Susanne Nylund Skog https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no 2021-07-27 2021-07-27 1 Covid-1984 http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1979 <p>The first Covid-19 infection in Norway was discovered in February 2020, and within two weeks the country went into lockdown. Covid-19, or corona, resulted in a number of measures, such as closing down schools and kindergartens, travel restrictions, restrictions on the number of guests in private homes, and later the use of masks, and the encouraging of getting vaccinated. In Norway, trust in authorities is normally high, e.g. reflected in the high vaccine coverage in the Childhood Vaccination Programme. However, after some time, responses indicated that measures were found too intrusive in people`s lives, and an increasing response was found: Authorities` narratives on how to act (wear a mask, get vaccinated etc.) were met with counter narratives, which in a varying degree related to the authorities` narratives. The research material are newspaper articles from February 2020 – March 2021, as well as Facebook pages and a blog on corona measure resistance, where individual truths and personal opinions are as important as anything else. In the article counter narratives on masks and vaccines, communicated by a fairly heterogenous group, are studied.</p> Tove Ingebjørg Fjell Opphavsrett 2021 Tove Ingebjørg Fjell https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no 2021-07-27 2021-07-27 1 ”Time flies when you are stuck at home, broke, drunk and full of existential dread” http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1980 <p>This article discusses the way folklorists and ethnologists gathered online during the Covid-19 pandemic to collect and share online humour. The ethnographers’ instinct during a global crisis was to immediately start documenting emerging cultural expressions, particularly digital humour. They came together in Facebook groups aimed more or less explicitly to function as collective collection efforts. Working from the old ethos of ”digging where you stand”, the types of humour that was collected in these groups reflect what social class ethnographers belong to, and what life situations they found themselves in under a pandemic. The memes and other jokes that were shared were to a large degree about working from home, dealing with videoconferences and e.g. taking care of children all at the same time. This means there will be huge blind spots in the kind of data the collections represent: there is little to no ”dark” humour in these groups. At the same time, these groups were obviously not only collections or archives. Just as much, they became coffee table conversations of the kind so many of us missed dearly while being denied the normalcy of office life.</p> Jakob Löfgren Ida Tolgensbakk Opphavsrett 2021 Jakob Löfgren og Ida Tolgensbakk https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no 2021-07-27 2021-07-27 1 Videodokumentasjon og korona – Memoar som samtidssamlar http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1981 <p>Only days after Norway closed down in March 2020, the documentation of how people experienced their life began through qualitative questionnaires at the tradition archive Norwegian ethnological research. Shortly after, the organization Memoar began adding video interviews to this project. This article is a description of how the interviews were conducted, and by whom, as well as suggesting some strengths and limitations to this material.</p> Line Grønstad Opphavsrett 2021 Line Grønstad https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no 2021-07-27 2021-07-27 1 Historiske tablåer. En fortellende billedserie i Riddersalen på Christians­borg slott 1778–1791 http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1982 <p>Avhandlingen er en undersøkelse av historiefremstillingen i en serie bilder malt av Nicolai Abildgaard i Riddersalen på Christiansborg slott i årene 1778 til 1791. Dette var slottets store festsal og kjent som en av Europas største severdigheter i samtiden. Serien viste 10 utvalgte store øyeblikk i perioden Oldenborgerne regjerte. Hvert bilde viste både en viktig hendelse i landets historie og kongen som utfører en god handling og som viser ham som et moralsk eksempel. Gjennom billedanalysene har jeg gjort funn som har ført til en konkret korrigering i forhold til tidligere tolkninger av hva bildene viser. I tillegg har jeg gjort funn på et mer teoretisk nivå, som dreier seg om historieforståelsen som kommer til uttrykk i bildene.</p> Ina Louise Stovner Opphavsrett 2021 Ina Louise Stovner https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no 2021-07-27 2021-07-27 1 Fellesskap og individualitet. Kjønna etternamnsval blant norske menn i hete­rofile parforhold http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1983 <p>Få menn i heteroseksuelle forhold endrar etternamnet sitt. Føremålet mitt har vore å undersøke tydingane menn har knytt til etternamna i heteroseksuelle forhold gjen­nom å dykke ned i fire sentrale tema i menn sine forteljingar om eigne etternamn. Dei fire temaa er familie, kontinuitet og tradisjon, kjønnslikestilling og individuell identitet. Desse fire temaa har eg funne fram til ved hjelp av ein tematisk analyse (jf. Braun og Clark 2006) av det samla materialet.</p> Line Grønstad Opphavsrett 2021 Line Grønstad https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no 2021-07-27 2021-07-27 1 Brita Brenna og Marit Anne Hauan (red.) 2018. "Kjønn på museum" http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1985 <p>«Hvordan tilpasses kjønnsteoretiske tilnærminger museenes allsidige virksomhet?» spør redaktørene Brita Brenna og Marit Anne Hauan i forordet til boka Kjønn på museum. På mangfoldige måter, kan man slå fast etter å ha lest boka, og ikke alltid på måter som uttrykker en forent forståelse av hva kjønn er og hvordan kjønn virker. Dette trenger ikke å være problematisk, all den tid kjønn er tema innenfor et utall vitenskapelige disipliner, og kjønnsforskningen i seg selv er tverrfaglig og disiplinoverskridende. Det skal likevel påpekes innledningsvis at denne mangfoldigheten i tilnærminger til kjønn som teoretisk felt, utfordrer den ambisjonen redaktørene utrykker på vegne av boka som et «svar på en mangel på forskning og perspektiver som kan gjøre oss klokere på hvordan museer er kjønnet» (s. 9). Dette skal jeg komme tilbake til.</p> Thomas Michael Walle Opphavsrett 2021 Thomas Michael Walle https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no 2021-07-27 2021-07-27 1 Tarald Rasmussen (red.) 2019. "Å minnes de døde. Døden og de døde i Norge etter reformasjonen" http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1986 <p>Dette er en sjeldent vellykket bok. Redaktør Tarald Rasmussen har klart å få sine tre medforfattere Eivor Andersen Oftestad, Arne Bugge Amundsen, og Kristin Bliksrud Aavitsland til å skrive som om det var én forfatter. Når man åpner denne rikt illustrerte boken får man først inntrykk av at det er en artikkelsamling, men i stedet er det altså en bok som henger sammen, med en enhetlig fremstilling der skiftene mellom forfatterne er nesten umerkelige. Illustrasjonene står godt til teksten, og gir boken en ekstra dimensjon.</p> Gunnar Winsnes Knutsen Opphavsrett 2021 Gunnar Winsnes Knutsen https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no 2021-07-27 2021-07-27 1 Redaksjonelt http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1974 <p>I det vi går inn i den andre sommeren av en tid vi vil huske som full av høyst uvanlige vanlige dager, kommer årets første nummer av Tidsskrift for kulturforskning. Det er et temanummer med tittelen Koronakultur, som inneholder syv tekster av norske og nordiske kollegaer om hvordan vi som enkeltindivider og som fagfellesskap har håndtert Covid-19. Jeg overlater med dette ordet til temaredaktørene Jakob Löfgren&nbsp;og&nbsp;Ida&nbsp;Tolgensbakk.</p> Line Esborg Opphavsrett 2021 Line Esborg https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no 2021-07-27 2021-07-27 1 Koronakultur http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1975 <p>Da koronapandemien traff Skandinavia våren 2020 snudde den opp-ned på mange aspekter ved hverdagslivet. Den stengte folk ute fra arbeidsplasser, sosiale møtesteder og vante rammer. Den endra måten vi kunne forholde oss til hverandre på. Noen kjempa for liv, helse og livsgrunnlag. Andre var isolert på hjemmekontor eller med hjemme­skole. De fleste av oss fulgte nyhetene kontinuerlig for oppdateringer fra myndig­hetene.</p> <p>Høsten 2020 inviterte vi kolleger i Norden til å sende inn bidrag til å forstå hvordan pandemien ble opplevd og håndtert på et individuelt og kollektivt plan. Vi ba om kulturforskningsperspektiver på pandemiens praksiser, opplevelser og uttrykksformer. Vi forventa oss studier av ekspressive former, siden det var det vi sjøl hadde jobba med. I en krise som den koronaviruset hadde skapt hadde det ikke overraskende dukka opp mange kreative uttrykksformer: regnbuetegninger i vinduer, konserter på balkonger, klapping for helsepersonell, kjedebrev og ‘utfordringer’ på Facebook, bryllupsfeiringer via videokonferanse. En mengde nye og gamle kulturelle former ble tatt fram eller skapt, spredd og tatt i bruk.</p> Jakob Löfgren Ida Tolgensbakk Opphavsrett 2021 Jakob Löfgren og Ida Tolgensbakk https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no 2021-07-27 2021-07-27 1 Bente Gullveig Alver 1941–2020 http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1984 <p>Den 2. desember 2020 døde Bente Gullveig Alver. Den dagen mistet kulturhistorie og kulturvitenskap i Norge en stor forsker og formidler som har arbeidet i vårt fagmiljø i over 50 år. Hun var født i Danmark i 1941, men startet sin karriere i Oslo tidlig på 1960-tallet før hun flyttet til Bergen i 1973. Her føles det som hun alltid var her – helt fra begynnelsen.</p> Eva Reme Opphavsrett 2021 Eva Reme https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no 2021-07-27 2021-07-27 1