http://ojs.novus.no/index.php/TFK/issue/feed Tidsskrift for kulturforskning 2022-02-07T14:25:43+00:00 Line Esborg line.esborg@ikos.uio.no Open Journal Systems <p><em>Tidsskrift for kulturforskning</em> er et vitenskapelig tidsskrift med utgangspunkt i kulturvitenskap og kulturhistorie (tidligere betegnelser etnologi og folkloristikk). Målsettingen er å reflektere aktuell kulturforskning, med rom for de respektive faghistoriene. Tidsskriftet ønsker en bred tilnærming til forskning både på samtidig og tidligere kultur, og henvender seg til fagfolk, studenter og et kulturfaglig og kulturhistorisk interessert publikum. Tidsskriftet publiserer vitenskaplige originalarbeider fra norsk etnologi og folkloristikk, men inkluderer også bidrag fra andre land og beslektede fag. I tillegg til de vitenskaplige arbeidene, legger tidsskriftet også vekt på anmeldelser av bøker og utstillinger, samt presentasjoner av sentrale verk og forskere. <em>Tidsskrift for kulturforskning</em> er et refereetidsskrift og utgis med støtte fra Norges forskningsråd.</p> http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2046 "Om denne haves intet mærkværdigt." En tekst- og kunnskapshistorisk studie av stavkirkene på 1700- og 1800-tallet 2022-02-07T13:52:17+00:00 Sine Halkjelsvik Bjordal s.h.bjordal@ikos.uio.no <p>Paa reiser oppe i Norges fjeldbygder mødte man i middelalderen ofte og møder man endnu en enkelt gang kirke­bygninger med vildt fantastiske former, der snarere ser ud som dæmon­iske afgudstempler end som gudshuse, med sine af tiden sværtede og bøiede stolper og planker, med sine dragesmykkede gavle, der reiser sig den ene over den anden, med sine steile tage og lave vægge, takte - ligesom man tænker sig middelalderens drager skjælbedækkede - med mørke spaan, hist og her overgroede af en vildt­voksende ornamentvegetation, i hvilken sælsomme fabel­dyr slynger seg ind -: det er de norske stavkirker.</p> 2021-12-31T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2021 Sine Halkjelsvik Bjordal http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2047 Store tankar i små bygder? Overlevingsevna blant familiebedrifter i norsk distriktsreiseliv 2022-02-07T13:56:42+00:00 Agnes Brudvik Engeset abe@vestforsk.no <p>Avhandlinga har utgangspunkt i forskingsprosjektet <em>Second Generation Rural Tourism </em>/Andre <em>generasjon bygdeturisme (2011-2015),</em> der målet var å undersøke korleis norsk distriktsreiseliv kan bli meir økonomisk og sosialt robust og miljømessig berekraftig. Innretninga var ein kvalitativ studie og studieobjekta var små og store tilbydarar innan norsk distrikts­reiseliv. Den første artikkelen i avhandlinga, ein studie av norsk gardsturisme, vart ein inngang til forskingsfeltet rural turisme, og ei plattform for resten av avhandlinga om norsk distriktsreiseliv. Både norsk og internasjonal forsking omtalar aktørane i den rurale turismen vanlegvis som småskala, ofte knytt til gardsturismen - som for alvor skaut fart i etterkrigstida - og med liten vilje eller evne til vekst og innovasjon. Dette biletet av den rurale turismen passar berre delvis med norsk distriktsreiseliv slik det framstår i dag. I Bygde-Norge finst det også store turisthotell, der hotellvertar i fleire generasjonar har teke i mot gjestar frå heile verda. Desse familieeigde distriktshotella er ikkje inkluderte i verken internasjonale eller norske studiar av den rurale turismen, i studiar av familiebedrifter generelt eller i studiar av norsk hotellnæring. Eit empirisk kunnskapshol var dermed avdekka og distriktshotell vart såleis tema for resten av avhandlinga. Vidare arbeid med avhandlinga var vidareutvikla frå det opphavelege forskingsprosjektet, både i val av studieobjekt og av informantar. Ikkje minst vart den teoretiske tilnærminga vidareutvikla. Hovud­vekta i avhandlinga vart lagt på hotell­studien; i to av tre artiklar studerer eg norske, familieeigde distriktshotell.</p> 2021-12-31T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2021 Agnes Brudvik Engeset http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2048 It speaks to you - Making Kin of People, Duodji and Stories in Sami Museums 2022-02-07T14:01:10+00:00 Liisa-Rávná Finbog l.r.finbog@ikos.uio.no <p>What is a system of knowledge? How do such systems implicate musuems and cultural heritage institutions? And how, if at all, has the relation between mu­seums and epistemology influenced the negotiation of self and Indigenous sovereignty. These are just some of the questions discussed in Finbog's dissertation.</p> 2021-12-31T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2021 Liisa-Rávná Finbog http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2049 Liv Emma Thorsen 2020. "Dyrenes by. Hover, klover og klør i Kristiania 1859-1925" 2022-02-07T14:03:57+00:00 Tone Druglitrø tone.druglitro@tik.uio.no <p><em>"Hva er en by? Er det bygningene, monumentene, gatene, parkene, fontenene og kloakkene? Eller er det livet i og mellom husene, trafikken, lys som tennes og slukkes, lyden og lukten av kropper i bevegelse, svette, parfyme, møkk og våt pels? Byen er summen av alt dette." </em>(Thorsen 2020, s. 13) Slik begynner Liv Emma Thorsens bok <em>Dyrenes by</em> som handler om dyrenes utslagsgivende rolle for samtidens byliv i 1800-tallsbyen Kristiania og å forme det moderne Oslo. Boka kaster lys på forbindelser og utfordringer som ikke har vært belyst før i norsk historiearbeid. Som Thorsen selv påpeker: "På samme måte som dyrene etter hvert forsvant fra den moderne storbyen og fra hverdagserfaring, forsvant de også fra byhistorien".</p> 2021-12-31T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2021 Tone Druglitrø http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2050 Anna Dahlgren (red.), 2020. "Fashioned in the North: Nordic Histories, Agents, and Images of Fashion Photography" 2022-02-07T14:08:00+00:00 Hanne Hammer Stien hanne.hammer.stien@uit.no <p>Antologien <em>Fashioned in the North: Nordic histories, Agents, and Images of Fashion Photography</em> (2020) samler forskere fra de nordiske landene som hver for seg kommer fra ulike felt og disipliner, men som har en felles interesse for motefotografi. Spesielt fint synes jeg det er at forfatterne har et overgripende perspektiv, som ikke skiller mellom forskningspraksiser og museale samlings- og utstillingspraksiser. Slik får boken på en god måte frem økologien både i de fotografiske praksisene som undersøkes og i kunnskapsproduksjonen knyttet til disse praksisene. Boken gjør det også tydelig at den akademiske fotoforskningen og museenes og arkivenes samlings- og utstillingsarbeid gjensidig er avhengig av hverandre. I innledningen blir det påpekt at det i de nordiske landene mangler arkiver og museer som har mote og motefotografi som ansvarsområde. Spørsmålet er om institusjoner med et slikt ansvar ville ha fanget opp mye av det fotografiske materialet som behandles i boken, ettersom det på ulikt vis er i randsonen av den vertikale historieskrivingen som redaktøren Anna Dahlgren påpeker har preget fortellingene om mote og motefotografi.</p> 2021-12-31T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2021 Hanne Hammer Stien http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2051 Arne Lie Christensen (2020). "Elg i solnedgang" 2022-02-07T14:11:27+00:00 Agnes Brudvik Engeset abe@vestforsk.no <p>Kulturhistorikar og forfattar Arne Lie Christensen fortel levande i si siste bok om opphavet til noko så kvardagsleg som kva bilete du og eg har på veggen i heimane våre. Boka med det fargerike omslaget, som er pryda av ein gråtande sigøynargut, fiskaren med sydvest og pipe i munnen, og sjølvsagt ein elg i solnedgang, er ei bok som er verd å lesa.</p> 2021-12-31T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2021 Agnes Brudvik Engeset http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2052 Bjarne Rogan, 2020. "Kystfisker. Med sjarken 'Havsund' fra Agder til Troms" 2022-02-07T14:14:49+00:00 Harald Beyer Broch h.b.broch@sai.uio.no <p>Det er alltid slik at leserens bakgrunn og erfaringer påvirker hvordan hen leser og oppfatter bøker. Selv er jeg sosialantropolog og har blant annet gjort over et års sammenhengende feltarbeid med sjarkfiskere fra Nordland. Senest under vintertorskefisket fra Røst 2019; ombord på en sjark av samme størrelse og design som Havsund, men utstyrt med andre brukstyper.</p> <p>Det er vanskelig å ikke begeistres når en får Rogans praktbok i hende, allerede før en begynner å lese. Boken er så vakker med flotte bilder at jeg ikke kunne legge den fra meg før jeg hadde bladd meg gjennom den et par tre ganger. Den er virkelig en visuell opplevelse.</p> 2021-12-31T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2021 Harald Beyer Broch http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2053 Palle O. Christiansen, 2019. "En egn bliver til. Magt og mennesker i et sjællandsk godsområde fra 1700-tallet til i dag" 2022-02-07T14:22:32+00:00 Mattias Ekman mattias.ekman@ostfoldmuseene.no I norsk kultur- og arkitekturhistorie har adelens og embetsstandens herre- og hovedgårder fått tildelt en beskjeden rolle i forhold til bondens og husmennenes bygninger, og de behandles som adskilte fenomener. Godsdannelser, som forente de forskjellige bygningstypene og deres beboere innenfor ett sosioøkonomisk landbrukssystem, og som har preget deler av det norske landskapet, har fått tilsvarende liten plass i norsk historisk selvforståelse. Av den grunn er Palle O. Christiansens "En egn bliver til. Magt og mennesker i et sjællandsk godsområde fra 1700-tallet til i dag" et svært velkomment bidrag. Boken bidrar ikke bare til å forstå danske agrarhistoriske forhold fra kulturhistoriske, sosialhistoriske og samfunnsgeografiske vinkler. For norske forhold kan boken inspirere til en nyorientering i forskning på de geografiske områder som ble preget av den jordeiende adelen og embetsstanden. 2021-12-31T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2021 Mattias Ekman http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2054 Anne Eriksen 2020. "Livets læremester. Historiske kunnskapstradisjoner i Norge 1650-1840" 2022-02-07T14:25:43+00:00 Gjertrud Sæter gjertrud.seter@norskfolkemuseum.no I boka <em>Livets læremester</em> gir Anne Eriksen en imponerende grundig og detaljert presentasjon av historieskriving i Norge i perioden før historie ble et moderne vitenskapsfag. Hun knytter de norske bidragene til europeiske kunnskapstradisjoner og viser hvordan hennes egen fremstilling er forankret i nyere europeisk og nordisk forskning. 2021-12-31T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2021 Gjertrud Sæter http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2041 Tala tillbaka 2022-02-07T13:31:55+00:00 Charlotte Hyltén-Cavallius charlotte.hylten-cavallius@isof.se Lotta Fernstål Lotta.fernstal@shm.se <p>In the early 1950's and early 1960's Sweden, two Romani men, Karl and Sven, handed in their written life stories to the folklorist Carl-Herman Tillhagen at the Nordic Museum in Stockholm, who added them to the museum archive. Karl identified as "zigenare" (Gypsy, or Kelderash Roma), and Sven as "resande" (Traveller). These life-stories were written in the aftermath of a public debate on "tinkers" containing suggestions such as sterilization, politics of territorial exclusion while the Kelderash Roma to a large extent were still excluded from permanent housing and schools. The narratives are read as an act of "talking back" (Hancock 2010), by the authors to the majority population in a discriminatory and often racist societal climate. The inclusion of the stories in a national archival collection provides an opportunity to see the history of a few members of Romani groups in Sweden from an in-group perspective, in opposition to the otherwise often stereotypical and antigypsyist portrayals of these groups in the archival sphere. The article focuses on how the narrators positioned themselves and which issues they wished to mediate to the supposed majority Swedish readers.</p> 2021-12-31T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2021 Forfatterne http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2042 På sporet av en jernbane- uniform 2022-02-07T13:38:27+00:00 Guro Nordby g.nordby@nia.no <p>How objects appear in a museum collection, are important questions to raise for museum workers.</p> <p>We might see them through the distanced records of the registrations and catalogues, or we might meet them with our senses and see them as material things. We might even see them primarily as representations for a particular kind of object - something that we pick up for an exhibition. This may be more or less deliberate and reflective. Different approaches to an object relate to different knowledge systems, and this gives analytical implications. This is exemplified in this article by using an item from the Norwegian Industrial Workers Museum's collection, a uniform jacket.</p> 2021-12-31T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2021 Guro Nordby http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2043 Olav Liljekrans og alvene 2022-02-07T13:41:23+00:00 Hanne Weisser Hanne.weisser@online.no <p>The Scandinavian medieval ballad "Olav Liljekrans" (TSB A 63) tells the story of a knight whose fate is determined by a meeting with the elves on the night before his marriage celebration. In this article the ballad is read in a social and historical context. It is argued that the ballad's main theme is Olav's lack of faithfulness to his coming bride, reflecting the transition in Scandinavia, as well as in Europe, from a pre-Christian marriage customs accepting polygamy, to an ecclesiastical marriage, only accepting monogamy.</p> 2021-12-31T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2021 Hanne Weisser http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2044 Grankvistar, äppelkaka och improvisation 2022-02-07T13:44:09+00:00 Hanna Jansson hanna.jansson@etnologi.su.se <p>Requests for personal funeral rituals increase with growing secularization and the individualization of death. Based on interviews, this article discusses four women's experiences of independently planning and conducting secular memorials and ash disposals. I discuss the role of improvisation in the processes surrounding these rituals. Imagination, invention, improvisation, independence and inspiration emerge as characteristic aspects of their accounts. Due to the atheist beliefs of the deceased, the families have actively distanced themselves from the Church's funeral ritual, and undertakers were not considered helpful. To amend this, the relatives assumed responsibility for planning the secular funerals rather than leaving responsibility to the dominant authorities of death. Arranging memorials and burials without previous experience made the mourners feel insecure, but they also took pleasure in the creativity of the process, through which they created meaningful and deeply personal memorials and ash disposals. The study shows how rituals were (re)created by combining personal details with already established funeral ritual elements, as the mourners both mimicked and actively distanced themselves from existing ritual forms.</p> 2021-12-31T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2021 Hanna Jansson http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2045 Fra Hulda til hijab 2022-02-07T13:49:16+00:00 Trude Eriksen trude.eriksen@museumstavanger.no <p>Sahfana Ali was met with anger and racist comments when she dressed in a bunad (Norwegian folk dress) combined with a hijab with bunad-embroidery. The manager of the crafts shop Embla Bunader who proposed to make such a hijab, even received death threats. There are similar stories of Norwegians becoming victims of racism because people are provoked by the combination of bunad and either hijab or dark skin.</p> <p>The critique against using hijab in combination with a bunad is based on the idea that the bunad is a symbol of Norwegian values, and some sceptics believe that the hijab is an attack on these values. Paradoxically, headdress for women was very important in Norwegian traditional clothing. Ignorance about these same traditions has fuelled the racism directed towards people wearing hijab, which is in fact more attuned with traditional Norwegian headdresses than being bareheaded, which is common among bunad-dressed Norwegians today.</p> <p>The racist comments some of the informants were met with, signalled that some people want to limit the participants in the bunad-tradition to ethnic Norwegians.</p> 2021-12-31T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2021 Trude Eriksen http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/2040 Redaksjonelt 2022-02-07T13:28:33+00:00 Line Esborg line.esborg@ikos.uio.no <p>Snart er pandemiens år to over. Idet årets siste nummer av Tidsskrift for Kulturforskning går i trykken, ser vi forventningsfullt fremover mot nye eventyr. I 2022 har vi hele to temanumre å glede oss til. Gjesteredaktør Kyrre Kverndokk UiB og Anne Eriksen UiO står for det første nummeret med temaet genre. Stedsansen er tittel og tema for det andre nummeret i 2022, hvor hhv. Karen Lykke Syse SUM, UiO og Finn Arne Jørgensen &amp; Marie-Theres Fojuth Universitetet i Stavanger utgjør gjesteredaksjonen.</p> 2021-12-31T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2021 Line Esborg