Rolstadloftet. Én bygning – flere norgeshistorier
PDF ()

Hvordan referere

Ruud, L. C. (2012). Rolstadloftet. Én bygning – flere norgeshistorier. Tidsskrift for Kulturforskning, 11(1). Hentet fra http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/661

Sammendrag

I 1888 ble et loft flyttet fra gården Rolstad i Sør-Fron i Gudbrandsdalen til Oscar IIs samling på Bygdøy. Rolstadloftet, som ble oppført i første halvdel av 1300-tallet, inngår i dag i Norsk Folkemuseums samlinger.1 Bygningen har spilt en viktig àrolle i produksjonen av vidt forskjellige norgeshistorier, ikke bare fra det ble flyttet til Bygdøy â men også i tiden før. Helt siden slutten av 1700-tallet har historikere og museumsfolk beskrevet og forholdt seg til dette loftet på helt forskjellige måter. I denne artikkelen undersøkes Rolstadloftet innenfor rammen av ulike former for historieíproduksjon. I artikkelens første del belyses loftets betydning i topografiske tekster fra sent 1700-tall. I disse blir loftet fremhevet som en unik, singulær bygning. Dernest analyseres de museale praksiser som bygningen ble trukket inn i mot slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. På Bygdøy ble Rolstadloftet alminneliggjort, redusert til kun å være en representant for en klasse av norske bygninger. I artikkelens tredje del undersøkes hvilken rolle det tilskrives fra 1990-tallet frem til i dag, både innenfor museumsforvaltning og formidling, der historien relativiseres og fokus er på det bygningstekniske. Avíslutningsvis diskuteres hvilken rolle Rolstadloftet kan få i dag.
PDF ()
Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.