Jeremy Bentham: Panopticon. En ny princip för inrättningar där personer övervakas

Arne Bugge Amundsen

Sammendrag


Berømmelse kan være så mangt, også herostratisk. Men berømmelse er også noe som deles ut, det er ikke noe som skapes av individet selv. Og berømmelse kan være posthum, og det er kanskje den mest behagelige form, tross alt.
âââDenne innledende betraktning er ment som et forsøk på å forklare en bok som denne. Forfatteren, Jeremy Bentham, skylder i første rekke Michel Foucault sin nåtidige berømmelse, og det er en berømmelse som har vært både selektiv, posthum og langt på vei herostratisk. Foucault utpekte på 1970-tallet denne spesielle boken av Bentham til selve idealtypen for det moderne samfunnets maktrelasjoner: Benthams idéer om et Panopticon â âdet som ser altâ â ble selve kroneksemplet på den opplyste modernitet med en politisk teknologi i disiplinens tjeneste.

Fulltekst:

PDF

Innkommende lenker

  • Det er p.t. ingen innkommende lenker.


ISSN 2387-6727

Creative Commons-lisens

Innholdet på dette nettstedet er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.