Redaksjonelt

Sammendrag

I hverdagen organiserer vi våre liv i bestemte kategorier som barndom, ungdom og alderdom. Den voksne perioden, eller "voksendommen", er så selvsagt at vi ikke har vennet oss til å kalle denne perioden for noe. Eller er det riktigere å si at vi ikke har hatt bruk for å kalle perioden for noe, fordi den representerer normaliteten? Voksendom er heller ikke et ord eller et begrep som finnes i dagligtalen. Utviklingspsykologisk tankegods fungerer som bakteppe når vi tenker på hva som hører de ulike alderskategoriene til. For eksempel vil et barn eller en ungdom som ikke følger vår oppfatning av en normalutvikling straks bli satt under lupen. Men noe er ved å skje med disse kategoriene. Klarest ser vi det når det gjelder de kulturelle skriptene som omfatter alderdom: Den tålmodige, nøysomme pensjonist må vike plass for den aktive, opplevelsesorienterte eldre.