Ane Ohrvik 2018. Medicine, Magic and Art in Early Modern Norway

Åmund Norum Resløkken

Sammendrag


Red.anm: Bokmelderen ble forespurt av 2019-redaksjonen.

 

De norske svartebøkene er et unikt tekstkorpus som har spilt en viktig rolle gjennom den folkloristiske faghistorien. Som en av de helt få førstehånds kildene til praktiske, utøvende «magiske kunster» besitter de en spesiell plass blant norske folkloristiske tekster. De er tekster tilsynelatende ført i pennen av utøveren selv, og er dermed verken anklager om bruk, som hekseprosessene, eller fortellinger om bruk, som sagnene. Svarte­bøkene har derfor ofte blitt brukt som kilde til folkelige magiske praksiser, enten om de har blitt forstått med grunnlag i folketro, pervertert religion eller folkelig vitenskap. Svartebokstekstene har vært kilde for å vise dem alle. Spørsmålet som tvinger seg fram i møtet med disse tekstene er hva de egentlig kan sies å være? Med hvilken intensjon er de skrevet? Flere av oppskriftene er åpenbart umulige å utføre, så hvordan skal vi forstå forholdet mellom tekst og praksis? Og kan i det hele tatt magiske kunster sies å være én ting, en enhetlig kategori?


Fulltekst:

PDF

Innkommende lenker

  • Det er p.t. ingen innkommende lenker.


ISSN 2387-6727

Creative Commons-lisens

Innholdet på dette nettstedet er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.