Ottar Grepstad (red.) 2018. Forfattarens skriftstader. Litterære museum i norsk minnepolitikk
PDF

Hvordan referere

Aarbakke, T. (2019). Ottar Grepstad (red.) 2018. Forfattarens skriftstader. Litterære museum i norsk minnepolitikk. Tidsskrift for Kulturforskning, (2). Hentet fra https://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1610

Sammendrag

I mars kom museenes Litteratur­nettverk sitt treårige prosjekt "Mu­seum som minnepolitiske insti­tusjonar" i bokform. Prosjektet har fått støtte av Kulturrådet og ble ledet av daværende direktør ved Nynorsk kultursentrum, Ottar Grepstad. Deres mandat har vært å undersøke museer som minnepolitiske aktører og hva dette har hatt å si for museenes samfunnsrolle, i tillegg til å styrke den museologiske forskningen på litteraturfeltet i Norge. Boka jeg holder i hendene er en antologi med bidrag fra seks litterære museer utført av et dusin medarbeidere. Det endelige resul­tatet holder fast ved sitt hovedmål. Innsiktsfulle og nye analytiske tilnærminger til Henrik Ibsens barndomshjem i Skien og hvordan museene som forvalter dikterhjemmet og barndomshjemmet til Bjørnstjerne Bjørnson forholder seg til egen forskerrolle presenteres av museenes selv og av andre museumsansatte tilknyttet Littera­tur­nettverket. En vesentlig del av prosjektet har gått ut på å trekke frem skriftkulturens rolle i minnepolitikken, og museene som ak­tører i dette arbeidet. Museene er fraværende i skriftkulturens selvforståelse, står det innledningsvis, og det er her denne boka melder seg på, med et ønske om å løfte litterære museer frem fra margen og bildetekster i litteraturhistoriske oversiktsverk og å behandle dem som en del av norsk litteraturhistorie.
PDF
Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.