Videografi: Å tolke samhandling i kontekst

Sammendrag

I de senere årene har vi vært vitne til utbredelsen av et nytt instrument i datainnsamling i sosiologi: Videoopptak. Sammenlignet med observasjoner gjort med det blotte øye, synes videoopptak å være mer detaljerte, mer omfattende og mer nøyaktige. Rent teknisk sett er de også mer pålitelige, siden de tillater en dataanalyse uavhengig av den personen som stod for innsamlingen. Men trass i det faktum at video nå brukes vidt og bredt i samfunnsvitenskap, har det vært bare få tilløp til en diskusjon av metodologien knyttet til bruken av dette mediet som instrument for datainnsamling og analyse. Det mangler ikke på debatt om visualitet, visuell kultur og visualisering, og det fins en enorm kritikk på det epistemologiske planet. Men det er færre blant fagfolkene som virkelig tar opp spørsmålet om hva man skal gjøre i det tilfellet man tør, ikke bare diskutere epistemologi, men bruke mediet og arbeide empirisk med de forskjellige former for data det produserer.
Denne artikkelen ønsker å bidra til utformingen av en metode for samfunnsvitenskap, videografi, gjennom å diskutere måtene video kan analyseres sosiologisk på. Blant de spørsmålene vi må ta stilling til, er følgende. Hva er de viktigste karakteristika ved videodata? Hvilke typer av videodata kan vi skille mellom? Og særlig, hvordan skal vi analysere og fortolke videodata? I forsøket på å besvare disse spørsmålene kan denne artikkelen også-  gi hjelp til dem som planlegger å bruke video som instrument i datainnsamling og analyse.