Ytringsfrihet, demokratiteori og demokratiet som uferdig prosjekt

Ragnvald Kalleberg

Sammendrag


Grunnlovens paragraf 100 om ytrings- og informasjonsfrihet ble revidert i 2004. Ytringsfriheten fikk en prinsipiell demokratiteoretisk begrunnelse, og det ble lagt vekt på statlig tilrettelegging for åpen og opplyst meningsdannelse. Denne artikkelen gir først et overblikk over de demokratiteoretiske prinsipper den nye grunnlovs­paragrafen skal fremme. I andre del dokumenteres det at arbeider av en av samtid­ens ledende sosiologer og sosialfilosofer (Habermas) hadde vesentlig betydning for den reviderte forståelsen av ytringsfrihetens begrun­nelse og funksjoner i grunnloven til et av verdens eldste og mest stabile demokratier. I tredje del drøftes spørsmålet om hva slags teori om demokrati som ble tydeliggjort og forsterket i Grunnloven. Det er demo­kra­tiets diskursive (deliberative) aspekt, ytringsfriheten – styring basert på åpne og opplyste offentlige diskusjoner (diskurs) – som fremheves som overordnet element i samspillet med individuelle rettigheter og flertallsstyre. I siste del rettes blikket normativt mot noen av de utfordringer diskursiv demokrati­teori stiller samfunn og samfunnsforsk­ning overfor. Demokratiet er et historisk prosjekt som fortsatt kan og bør videre­utvikles, på forskjellige nivåer (lokalt, nasjonalt, internasjonalt) og områder (politikk, økonomi, sivilsamfunn).

Emneord (Nøkkelord)


Ytrings- og informasjonsfrihet, Grunnloven, Habermas, demokratiteori, diskursdemokrati, skole, saklig diskusjons­kultur

Fulltekst:

PDF

Innkommende lenker

  • Det er p.t. ingen innkommende lenker.