Litteratur/sosiologi/kunst

Pål Strandbakken

Sammendrag


Forholdet mellom sosiologi og litteratur, eller mellom sosiologi og kunst i videre forstand, kan angripes fra en rekke mulige posisjoner, og kan vinkles på ulike måter. Vi kan vurdere sosiologiske tekster estetisk; eller det vil vel si estetisk også. Robert Nisbets bok Sosiologi som kunst (1976, norsk utgave 1978) er et kjent eksempe, som når han beskriver hvordan Marx skildrer kapitalismen som ââ¬Âstrukturer i bevegelseââ¬Â, og hvordan han ser på Marxââ¬â¢ parsellbønder og arbeidere og Webers byråkrater og puritanere som litterære portretter av viktige sosiale typer. Den engelske tittelen er enda sterkere enn den norske; Sociology as an Art Form. En annen vinkling er når man anvender skjønnlitteratur som kilde til kunnskap om et felt eller en periode. Knut Odner gjør et slikt grep, etter min oppfatning bare delvis vellykket, i sin ellers utmerkede Veblen-studie (Odner 2005). Han baserer sitt kapittel 7; Veblens Amerika, stort sett på lesninger av samtidig amerikansk skjønnlitteratur, som gir muligheten ââ¬Âtil å sette seg inn i samfunnet og dets psykologiââ¬Â (Odner s. 98). En tredje er når sosiologen bedriver litteratursosiologi, eller kunstsosiologi; beskriver den litterære institusjonen, eller holder lesing og forbruk av kultur opp mot bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, inntekt, klasse osv. Distinksjonen av Bourdieu (1984) ligger der (der også).

Fulltekst:

PDF

Innkommende lenker

  • Det er p.t. ingen innkommende lenker.


Creative Commons-lisens

Innholdet på dette nettstedet er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.