NOA - Norsk som andrespråk

Forord

Randi Myklebust, Bård Uri Jensen, Lise Iversen Kulbrandstad — Fri, 30 Dec 2022 00:00:00 +0000

I dette nummeret har vi gleden av å presentere to artikler som begge handler om å være ny i den norske utdanningssektoren, men som likevel er svært ulike tematisk og metodisk. Den første artikkelen er en studie av tidligere nyankomne elevers erfaringer fra sin første tid i grunnskolen, mens den andre handler om intonasjon hos nybegynnerstudenter i norsk. I tillegg til de to artiklene finner leseren en omtale av det gjenopprettede Forskernettverket i norsk som andrespråk, FiNOA, ledet av Lise Iversen Kulbrandstad.

Investering i andrespråkslæring

Kjersti Ree Skrefsrud — Fri, 30 Dec 2022 00:00:00 +0000

I denne artikkelen utforskes tidligere nyankomne, flerspråklige elevers opplevelser av den første tiden med norskopplæring i norsk skole, med utgangspunkt i Bonny Nortons investeringsbegrep. Deltakerne i studien var nyankomne elever i barneskolealder. Studien har et retrospektivt perspektiv, ettersom deltakerne var ferdige med de første årene med norskopplæring på datainnsamlingstidspunktet. I tillegg til å utforske elevenes opplevelser identifiserer artikkelen faktorer elevene mener har hatt betydning for deres mulighet og vilje til investering i språklæringen. Funnene indikerer et visst sammenfall av faktorer, som betydningen av god faglig og sosial tilrettelegging, og klassemiljøarbeid som skaper trygge læringsmiljø med åpenhet, raushet og forståelse for tilpasninger ut over det ordinære tilbudet. Ifølge deltakerne kan undervisning i ulike gruppesammensetninger tilby ulike muligheter for læring og deltakelse. De beskriver imidlertid en mangel på opplevd medvirkning. Funnene viser også at relasjonen til en genuint interessert lærer og til åpne medelever oppleves viktigere enn organiseringsmodeller og undervisningsopplegg.

Intonasjon i tidlig S2-norsk

Teodor Ekblad Aagaard — Fri, 30 Dec 2022 00:00:00 +0000

Denne studien undersøker to aspekter ved intonasjonen hos elleve nybegynnerstudenter i norsk (østnorsk). Det ene aspektet er melodien i aksentfrasen, og spesielt om talerne har tilegnet seg leksikalske toneaksenter (tonem/tonelag). Det andre er interaksjonen mellom leksikalsk toneaksent og intonasjon på setningsnivå, her illustrert med setninger med snevert fokus. Jeg finner at de tre informantene som har snakket norsk lengst (4, 11 og 15 måneder), skiller mellom aksent (tonem/tonelag) 1 og 2 med nærmest førstespråkslik presisjon, og at de resterende åtte (som alle har snakket norsk i 3 måneder) nesten konsekvent bruker én aksentmelodi som normalt likner på aksent 1 i østnorsk. Jeg argumenterer for at tilegnelse av de østnorske toneaksentene trolig har funnet sted hos flere av informantene, også de som kun anvender én aksentmelodi. I kontekstene med snevert fokus skiller derimot ingen av informantene mellom aksentene, og ingen anvender fokuseringsstrategier som likner på dem man finner hos førstespråkstalere. Til slutt diskuterer jeg hvilke implikasjoner disse funnene kan ha for undervisningspraksis. Jeg foreslår at det er grunn til å være mer optimistisk til eksplisitt undervisning i leksikalske toneaksenter enn det som har vært tradisjon, og at framstillingen i klasserommet bør omfatte flere setningstyper for å vise hvordan toneaksentene legger grunnlaget for det meste av norsk intonasjon.

Ny start for Forskernettverk i norsk som andrespråk (FiNOA)

Lise Iversen Kulbrandstad — Fri, 30 Dec 2022 00:00:00 +0000

Pandemien har lært oss mange ting, blant annet at det kan være lurt å ha en operativ gruppe der de ulike fagmiljøene er representert. Professor Anne Golden og undertegnede tok derfor høsten 2021 et initiativ for å finne fram til en slik organiseringsform. På NOA-konferansen som ble arrangert av Høgskolen i Østfold i februar 2022, inviterte vi til et nettverksmøte der vi la fram et forslag om at hver institusjon som har et aktivt forskningsmiljø, oppnevner en kontaktperson til en koordineringsgruppe som møtes digitalt minst én gang per år og ellers ved behov. Vi mente at nettverket burde ha en leder og en som er ansvarlig for en hjemmeside. En slik gruppe med kontaktpersoner vil kunne ta initiativ til ulike dugnadsgrupper, høringsuttaler om forskningsrelaterte spørsmål, utveksle informasjon om konferanser, disputaser etc., men også være behjelpelig med å sørge for å formidle «nettverkshistorie» til arrangører av den neste NOA-konferansen samt bistå med å foreslå personer til ulike verv i tilknytning til NOA, Nordand og NOA-konferansene.