NOA - Norsk som andrespråk http://ojs.novus.no/index.php/NOA <p><em>NOA </em>publiserer artikler innenfor fagområdet norsk som andre- og fremmedspråk tolket i vid forstand. Målgruppe er forskere og studenter som arbeider med dette fagfeltet og med beslektede områder innenfor lingvistikk og fremmedspråksfag ved universiteter i Norge og utlandet. En annen sentral målgruppe er lærere, fra grunnskole til voksenopplæring.</p> <p>Tidsskriftet har vært utgitt ved Universitetet i Oslo siden 1985, med nåværende Institutt for lingvistiske og nordiske studier som utgiver. Ansvarlige redaktører var Anne Golden, Anne Hvenekilde og Else Ryen.</p> <p>Fra 2005 utgis tidsskriftet av Novus forlag, for tiden med Toril Opsahl, Universitetet i Oslo, Gunhild Tomter Alstad, Høgskolen i Innlandet og Ann-Kristin Helland Gujord, Universitetet i Bergen, som redaktører.</p> nb-NO <p><span>Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.</span></p> toril.opsahl@iln.uio.no (Toril Opsahl) novus@novus.no (Geir Røsset) to., 28 okt. 2021 13:56:10 +0000 OJS 3.2.1.2 http://blogs.law.harvard.edu/tech/rss 60 Forord http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1987 <p>Da vi i redaksjonen inviterte til å skrive artikkelbidrag til et temanummer om forskningsmetoder og -metodologi i andrespråksforskning, var responsen stor. Her foreligger resultatet, og vi kan stolt presentere et smekkfullt dobbeltnummer med hele 10 artikler skrevet av 20 forskere med tilknytning til 7 ulike institusjoner: Adam Mickiewicz Universitet i PoznaÅ„, Høgskolen i Innlandet, Høgskulen i Volda, OsloMet - storbyuniversitetet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Sørøst-Norge. Dette illustrerer bredden i det fagmiljøet som driver forskningsaktivitet på feltet i Norge eller om norske forhold. Artiklene i dette temaheftet demonstrerer også bredden og variasjonen i metodologiske tilnærminger på feltet; her er artikler om forskningsetikk, etnografiske tilnærminger, aksjonsforskning, studentinvolvering, flervalgsoppgaver, narrativ tilnærming, dybdeintervju, utvekslingsstrukturanalyse, dynamisk systemteori og innlærerkorpus.</p> Ann-Kristin Helland Gujord, Bård Uri Jensen, Toril Opsahl Opphavsrett 2021 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1987 to., 28 okt. 2021 00:00:00 +0000 Med forskningsetiske briller på - en drøfting av dilemma i forskning som involverer gryende flerspråklige barnehagebarn http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1988 <p>I artikkelen diskuteres noen sentrale forskningsetiske forhold som kan aktualiseres når gryende flerspråklige barn er involvert i forskning. Formålet med artikkelen er å løfte fram diskusjonene rundt hva slags implikasjoner forskningsetiske vurderinger og beslutninger har for forskning som involverer gryende flerspråklige barn. Jeg bygger på forskningsetiske diskusjoner fra både barnehageforskning og flerspråklighets- og andrespråksforskning. Jeg løfter først fram prinsipielle diskusjoner om forskningens nytte versus (flerspråklige) barns behov for beskyttelse. Jeg drøfter deretter mer spesifikt forhold knyttet til datainnsamlingsmetoder og hvordan flerspråklige barns stemmer blir hørt, og hvilke språk som blir hørt, i forskning. Jeg argumenterer avslutningsvis for at forskere bør være tydeligere på hvilke forskningsetiske valg som tas. Forskningsetiske dilemma kan medføre valg mellom motsetningsfylte etiske verdier. Det er derfor viktig å være eksplisitt på hvilke valg som er gjort, og hvilke konsekvenser disse valgene har for forskningsprosessen. Valgene har betydning for hva vi kan utvikle ny kunnskap om.</p> Gunhild Tomter Alstad Opphavsrett 2021 Gunhild Tomter Alstad https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1988 to., 28 okt. 2021 00:00:00 +0000 Etnografiske tilnærminger til andrespråksforskning http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1989 <p>Denne artikkelen gir en oversikt over etnografiske forskningsmetoder med relevans for andrespråkslæring i og utenfor klasserommet. Etnografiske metoder kan belyse mange spørsmål om andrespråkslæring, enten som overordnet metodologi eller i kombinasjon med andre metoder. Vi viser hvordan disse metodene kan anvendes i andrespråksforskning gjennom eksempler fra tre etnografiske studier. Det første eksemplet er en studie i to innføringsklasser, der en etnografisk tilnærming bidro til en mer nyansert forståelse av betydningen av norsk og andre språk for nyankomne elever i arbeidet med engelsk skriving. Skjermopptak og språkportretter trekkes fram som nyere metodologiske bidrag. Det andre eksemplet er en studie av læring om språk og kultur utenfor skolen, der teametnografi kombineres med flerspråklige intervjuer gjennomført ved hjelp av en app for å undersøke en flerkulturell festival. Det tredje eksemplet presenterer en studie der forskeren samarbeidet med deltakere om å etablere mer inkluderende språkopplæringspraksiser ved en høyere utdanningsinstitusjon, noe som illustrerer hvordan etnografisk forskning kan brukes til å understøtte sosial endring. Avslutningsvis peker vi på digitale datainnsamlingsmetoder og samarbeid med deltakere som viktige retninger for etnografisk forskning på andrespråkslæring i tiden framover.</p> Ingrid Rodrick Beiler, Haley De Korne, Joke Dewilde Opphavsrett 2021 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1989 to., 28 okt. 2021 00:00:00 +0000 Å forske med lærerne - et metablikk på et aksjonsforskningsprosjekt i norskopplæringen for voksne innvandrere http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1990 <p>Artikkelen tar utgangpunkt i et prosjekt i voksenopplæringen der målet var å gi innvandrere med liten skolebakgrunn en bedre norskopplæring ved å bruke elevenes flerspråklige kompetanse som ressurs i opplæringen. Prosjektet ble plassert inn i en aksjonsforskningsramme, og i artikkelen drøftes det som foregikk, i lys av tre sentrale kjennetegn i aksjonsforskningsteori: erfarings-, deltaker- og aksjonsorientering. Prosjektet var erfaringsorientert og sprang ut av opplevde utfordringer med å gi innvandrere med lite skolebakgrunn en tilpasset norskopplæring. Deltakerorienteringen handlet om at forsker, lærere og flerspråklige assistenter samarbeidet om å utvikle flerspråklige undervisningspraksiser. Aksjonen utgjorde selve kjernen i aksjonsforskningen, og gjennom utprøving av planlagt og systematisk bruk av flere språk i klasserommet etterfulgt av observasjon og refleksjon, ble det i fellesskap utviklet praktisk kunnskap om ulike former for flerspråklig støtte i norskopplæringen.</p> Birgitte Fondevik Opphavsrett 2021 Birgitte Fondevik https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1990 to., 28 okt. 2021 00:00:00 +0000 Å involvere barnehagelærerstudenter i forskning - muligheter for flerspråklighetsforskningen http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1991 <p>Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017) fordrer at barnehagene støtter flerspråklige barns utvikling av både hjemmespråket og norsk eller samisk. Dette krever at barnehagelærere har kunnskap om barns hjemmespråk og om flerspråklige didaktiske praksiser, men forskning tyder på at dette er noe som mangler: Forskningen om flerspråklige barn i barnehagealder er andrespråksrettet og tar lite hensyn til barns ferdigheter på hjemmespråket (Alstad, 2015). Dessuten rapporteres det at barnehagelærere har behov for kunnskap om flerspråklige didaktiske praksiser, og at det trengs mer forskning på praksisene (Alstad, 2020; Duarte et al., 2020). I tillegg til dette er den norske forskningen om flerspråklige barn i stor grad begrenset metodologisk til etnografiske casestudier (Alstad, 2015). Med utgangspunkt i det kombinerte undervisnings- og forskningsprosjektet 'Flere språk i barnehagen' drøfter vi problemstillingen: Hvilke muligheter åpner seg for flerspråklighetsforskningen når man involverer barnehagelærerstudenter i forskning? Vi argumenterer for at studentinvolvering som del av metoden i flerspråklighetsforskning kan bidra til mer praksisnær forskning og til data fra større utvalg. Artikkelen er et bidrag til diskusjonen om metoder i flerspråklighetsforskningen og til studier av studentinvolvering i forskning.</p> Nina Gram Garmann, Anna Sara Hexeberg Romøren, Elena Tkachenko Opphavsrett 2021 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1991 to., 28 okt. 2021 00:00:00 +0000 Flervalgstester i studier av metaforforståelse blant norskinnlærere http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1992 <p>I denne artikkelen diskuterer vi ulike aspekter ved bruk av flervalgstest som metode i ordforrådsstudier med fokus på innlærere av norsk. Vi tar utgangspunkt i fire studier der denne metoden er brukt for å undersøke forståelse av norske metaforiske uttrykk, og drøfter ulike fenomen som framkommer i de ulike studiene. I tillegg presenterer vi noen betraktninger omkring statistisk analyse i slike studier og diskuterer mulige utfordringer som er knyttet til de valgene som tas. Fokuset er rettet hovedsakelig mot valg av uttrykk, utforming av distraktorer, kontekstens innvirkning og statistisk styrke. Siden fokuset vårt er på innlærere med et annet førstespråk enn norsk, diskuterer vi også hva ekvivalens mellom metaforiske uttrykk i ulike språk vil si, og bruker eksempler på forskjeller og likheter mellom norsk og polsk i denne sammenlikningen.</p> Anne Golden, Bård Uri Jensen, Oliwia SzymaÅ„ska Opphavsrett 2021 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1992 to., 28 okt. 2021 00:00:00 +0000 Narrativ metode i andrespråksforskning http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1993 <p>Andrespråksforskning er et komplekst forskningsområde, siden mange faktorer spiller inn i prosessen med å lære et nytt språk. Noen av faktorene kan ikke uten videre måles. Særlig vanskelig er det å måle subjektive faktorer, som innlærernes egne reaksjoner, holdninger og følelser. En måte å få innsikt i slike subjektive aspekter ved andrespråkslæring på, er å studere narrativer. Narrativer er personlige fortellinger, gjerne med et tidsaspekt eller en vending, der fortelleren deler erfaringer, opplevelser, vurderinger og følelser. I og med at individer er ulike og opplever språkopplæring ulikt, kan man ikke generalisere ut fra enkeltindividets opplevelser slik de formidles gjennom narrativer, men snarere erkjenne at disse gir innsikt i det mangfoldet av opplevelser som finnes.</p> <p>I denne artikkelen presenterer vi ulike aspekter ved bruk av narrativer som metode i andrespråksforskning i norsk kontekst. Vi diskuterer fenomener man kan studere gjennom bruk av narrativ metode (f.eks. identitet, aktørskap og investeringer), ulike definisjoner av narrativer (sjanger versus tankeredskap), valg angående innhenting og klargjøring av narrativer til bruk i forskning, samt måter å analysere narrativer på. Vi konkluderer ved å peke på forskningshull i andrespråksfeltet i Norge som vi mener kan fylles ved bruk av narrativ metode.</p> Anne Golden, Guri Bordal Steien, Ingebjørg Tonne Opphavsrett 2021 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1993 to., 28 okt. 2021 00:00:00 +0000 "That's why jeg sa ja til intervju også" Bruk av semistrukturerte dybdeintervju som metode innenfor andrespråks- forskningen http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1994 <p>I denne artikkelen argumenterer vi for bruken av semistrukturerte dybdeintervju som metode innenfor andrespråksforskningen. Vi bruker det kvalitative datamaterialet fra NINjA-prosjektet, et forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen som har som mål å kartlegge og utforske den språklige praksisen blant internasjonalt ansatte i universitets- og høgskolesektoren i Norge. De tre intervjustadiene planlegging, intervjuing og analysering drøftes i både teori og praksis, og vi viser eksempler på interaksjonsmønstre og spørsmålstyper i selve intervjuene, utviklingen av intervjuguiden og kategorier, hypoteser og teorier vi har formulert i tråd med grounded theory. Den kvalitative delen av NINjA-prosjektet har en talerfokusert tilnærming, der de personlige erfaringene til denne gruppen andrespråksinnlærere står sentralt, og i artikkelen diskuterer vi hvordan vi mener semistrukturerte dybdeintervju kan være en velegnet metode for å få dypere innsikt i språklige erfaringer blant internasjonalt ansatte.</p> Else Berit Molde, Ilka Wunderlich Opphavsrett 2021 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1994 to., 28 okt. 2021 00:00:00 +0000 Andrespråksdeltakelse i bringesituasjonen i barnehagen - en utforskning av ut- vekslingsstrukturanalyse som analyse-metode i interaksjonell andrespråksforskning http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1995 <p>Nasjonalt og internasjonalt uttrykkes behovet for forskning på barns og voksnes andrespråksdeltakelse i samtaler i ulike kontekster og sammenhenger. Målet med denne artikkelen er todelt. For det første ønsker jeg å bidra til å fremskaffe kunnskap om språklig og sosial samhanding i bringesituasjoner i barnehagen der barnet og foreldrene har norsk som andrespråk. Det andre målet med artikkelen er å presentere en analysemetode som er hensiktsmessig i analyse av samtaler i slike situasjoner. For å nå det første målet med artikkelen har jeg samlet inn videodata fra en norsk barnehage. Disse dataene muliggjør studier av faktisk språkbruk i bringesituasjonen. Analysemetoden som presenteres, anvendes og diskuteres, er Exchange structure analysis, som på norsk kan oversettes til utvekslingsstrukturanalyse. Teorigrunnlaget er Hallidays dialogmodell (Halliday &amp; Matthiessen, 2014), og analysemetoden brukes til å beskrive forhandling av betydningsdannelse i samtaler (Meidell Sigsgaard, 2013). Analysemåtens hovedbidrag er at den er empirisk, og at den gir mulighet til å beskrive interaktiviteten i andrespråkssamtaler på mikronivå. Analysemetoden er ikke forbeholdt andrespråksforskning, men den kan bidra til en dypere forståelse for barns og voksnes andrespråksdeltakelse i hverdagssamtaler (jf. Eggins &amp; Slade, 1997).</p> Maria Elisabeth Moskvil Opphavsrett 2021 Maria Elisabeth Moskvil https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1995 to., 28 okt. 2021 00:00:00 +0000 Ustabilt og uhåndgripelig? En metodologisk diskusjon om dynamisk systemteori som tilnærming til variabilitet i andrespråksutvikling http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1996 <p>Denne artikkelen tar for seg hvordan man kan studere variabilitet i andrespråkslæring med utgangspunkt i dynamisk systemteori (DST), og viser hvordan DST kaster nytt lys over betydningen av variabilitet for endring og utvikling i andrespråkslæring. Tradisjonelt har variabilitet blitt betraktet som et brudd på systematikk som krever forklaring, mens rollen variabilitet spiller for utvikling og læring er det som framheves i DST. I artikkelen sammenfatter og drøfter vi sentrale metodologiske prinsipper og overveielser i forskning på språkutvikling innenfor DST, inkludert studiedesign, operasjonalisering av variabilitet og metodiske verktøy, med mål om å bidra til å videreutvikle forskningen på norsk innlærerspråk. Vi demonstrerer hvordan variabilitet kan studeres og tolkes i tråd med DST i longitudinelle data fra to voksne norskstudenters bruk av synes og tro, og artikkelen peker ut noen muligheter for hvordan slike data kan analyseres med økt statistisk raffinitet. Avslutningsvis argumenterer vi for at DST bidrar til økt teoretisk og metodologisk bevissthet om variabilitet og utvikling i andrespråkslæring som bør få konsekvenser for studiet av innlærerspråk, samtidig som diskusjonen også synliggjør at mer forskning er nødvendig for å avklare potensial og begrensninger ved dynamisk teori som prisme og verktøy for å forstå endring i andrespråksutvikling.</p> Marte Nordanger, Paulina Horbowicz Opphavsrett 2021 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1996 to., 28 okt. 2021 00:00:00 +0000 NORINT-korpuset - et elektronisk innlærerkorpus til bruk i andrespråks-forskning http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1997 <p>NORINT-korpuset (Universitetet i Oslo, 2020) er et forholdsvis nytt innlærerkorpus utviklet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved Universitetet i Oslo (UiO). NORINT-korpuset inneholder muntlig og skriftlig norsk innlærerspråk av voksne internasjonale studenter med norskferdigheter på eller over nivå B1 i henhold til det felles europeiske rammeverket (Common European Framework of Reference for Languages (CEFR)) (Council of Europe, 2001). I denne artikkelen beskriver vi datamaterialet i korpuset, hvordan det er transkribert og annotert, og hvordan man kan anvende det brukervennlige søkeprogrammet det er lagt inn i. I tillegg viser vi hvordan man kan bruke mulighetene i NORINT-korpuset i forskning. Avslutningsvis sammenlikner vi NORINT-korpuset med ASK - Norsk andrespråkskorpus (ASK) (Universitetet i Bergen, 2020) for å diskutere muligheter og begrensninger i NORINT-korpuset.</p> Annely Tomson, Oliwia SzymaÅ„ska, Kristin Hagen Opphavsrett 2021 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1997 to., 28 okt. 2021 00:00:00 +0000