Norsk Lingvistisk Tidsskrift http://ojs.novus.no/index.php/NLT <p><em>Norsk Lingvistisk Tidsskrift</em> (NLT) er et forum for norsk språkvitenskap og bringer lingvistiske artikler og bidrag på norsk innenfor alle grener av og område i språkvitenskapen, også felt som faghistorie og lingvistikkrelatert vitenskapsteori. <em>NLT</em>er et fagfellevurdert tidsskrift og utgis med støtte fra Norges forskningsråd.</p> Novus forlag nb-NO Norsk Lingvistisk Tidsskrift 0800-3076 <p>Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.</p> "En splyv" eller "et splyv"? Tilordning av grammatisk genus til pseudosubstantiv i norsk http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/2070 <p>Tradisjonelt har det norske genussystemet blitt karakterisert som lite transparent. Et viktig spørsmål er om språkbrukere likevel kan være sensitive til visse egenskaper ved substantiver og bruker disse produktivt når de tildeler genus til ukjente ord. I denne artikkelen undersøker vi eksperimentelt språkbrukeres sensitivitet til fonologiske egenskaper som vi har identifisert gjennom korpusundersøkelser. Denne artikkelen formidler resultater fra to studier som begge fokuserer på forholdet mellom hankjønn som standardverdi (default) for genus i norsk og sensitivitet til et substantivs endelse når det gjelder genustilordning. Generelt finner vi at hankjønn står i en særstilling og har en klar posisjon som standardverdi, men samtidig ser vi en effekt av fonologiske egenskaper. I studie 1 avdekker vi dessuten at eksperimentell metode kan ha betydning for resultatene, noe vi derfor kontrollerer for i studie 2.</p> Olga Urek Marit Westergaard Terje Lohndal Opphavsrett 2022 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-05-12 2022-05-12 40 1 Dynamikken i en språkendringsprosess: Bortfall av hunkjønnsformer i norsk http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/2071 <p>Det finnes betydelig regional og sosiolingvistisk variasjon i genusssystemet i norsk, hovedsakelig når det gjelder hunkjønnskategorien. Mange morsmålstalere av norsk har et robust tregenussystem (hankjønn, hunkjønn og intetkjønn), mens andre har et system med kun to genus (felleskjønn og intetkjønn), der alle eller de fleste hunkjønnsformene er erstattet av hankjønnsformer. Uavhengig av dialekt er alle morsmålstalere eksponert for både to- og tregenussystemet gjennom forskjellige medier, noe som betyr at det er stor variasjon også i skriftlig og talt input. I denne artikkelen setter vi opp en hypotese om at input og output gjensidig påvirker hverandre; mer spesifikt at variasjonen i input har en effekt på morsmålstaleres output og over tid bidrar til språkendringer. Vi sammenligner frekvensdata for hunkjønnsformer i to korpus (skrift og tale) med resultater fra en genusklassifiseringsstudie som også målte reaksjonstider. Vi finner en tydelig korrelasjon mellom klassifiseringsmønstrene og frekvensdata fra det skriftlige korpuset: Hunkjønnssubstantiver som ofte opptrer med hankjønnsformer i korpuset, hovedsakelig bestemthetssuffikset -en, blir oftere klassifisert som hankjønnsord og har lengre reaksjonstider.</p> Björn Lundquist Marit Westergaard Rachel Klassen Opphavsrett 2022 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-05-12 2022-05-12 40 1 Kvifor spora etter eit tredje genus held seg der dei gjer - i Oslo og andre stader http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/2072 <p>I oslomålet held suffikset -a i bestemt form eintal seg som eit siste spor etter femininum, medan dei eigentlege eksponentane for genus femininum elles er borte (unnateke pronomen). Det finst parallellar i andre norske dialekter, i svensk og i istrorumensk.</p> <p>Suffikset er eit bunde element, ulikt dei eigentlege eksponentane for genus. Det blir lært inn først, kanskje fordi det ikkje krev same abstraksjonsgraden. Sjølv om suffikset ulikt dei andre elementa ikkje utan vidare kan reknast som genuseksponent, er det likevel ein god indikator – iblant.</p> <p>Utviklinga blir drøfta i lys av Corbetts kongruenshierarki og grammatikali­sering. Element er meir resistente mot endring i genussystemet, di tettare relasjon dei har til genuskontrolløren, altså di meir bundne dei er. Suffiks er mest resistente mot endringar, men det er også skilnader mellom dei andre «skikkelege» genuseksponentane. Dei ulike gradane av resistens korrelerer godt med kongruenshierarkiet, som har med grammatikalisering å gjera (og som i nokon monn korrelerer med Ragnhildstveits signalvaliditetshierarki).</p> Hans-Olav Enger Opphavsrett 2022 Hans-Olav Enger https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-05-12 2022-05-12 40 1 Grammatisk kjønn og bøyningsklasse i norsk som andrespråk: En korpusstudie http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/2073 <p>I denne artikkelen presenteres en empirisk studie av grammatisk kjønn og bøyningsklasse hos 47 andrespråksinnlærere av norsk i talespråkskorpuset NorInt Tale. Målet er å undersøke i hvilken grad innlærerne har grammatisk kjønn som del av sin andrespråkskompetanse. Resultatene viser at selv om talerne har en høy grad av målspråkslikhet totalt, skjuler dette en betydelig lavere målspråkslikhet med intetkjønn. Dette er spesielt tydelig med ubestemte artikler og prenominale possessiver. I disse strukturene overgeneraliseres felleskjønn i høy grad. I samsvar med tidligere studier av førstespråkstilegnelse (f.eks. Rodina &amp; Westergaard 2015; Busterud et al. 2019, 2020) og arvespråkstalere (Lohndal &amp; Westergaard 2016) finner vi at bøyningsklasse, representert ved bestemthetssuffikser og postnominale possessiver, er lettere å lære enn genus også i norsk som andrespråk. Komplekse strukturer, som modifiserte bestemte substantivfraser og demonstrativer, er mindre målspråkslike, sannynligvis fordi de krever integrering av ulike typer informasjon samtidig. Også dette resulterer i en asymmetri mellom felleskjønn og intetkjønn.</p> Merete Anderssen Guro Busterud Opphavsrett 2022 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-05-12 2022-05-12 40 1 Grammatisk hokjønn i trøndersk barnespråk: Ein korpusstudie http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/2074 <p>Det siste tiåret har det blitt forska mykje på grammatisk kjønn i Noreg, både på korleis barn lærer det og korleis det grammatiske kjønnssystemet er i endring. Basert på korpusdata ser Rodina &amp; Westergaard (2013) på korleis unge barn i Tromsø lærer seg kjønnssystemet, det vil seie barn yngre enn tre år. Dei finn at barna ikkje har problem med bunden form, men at dei slit med kongruens på andre former. Denne artikkelen ser nærare på korpusdata frå tre barn under tre år i Trondheims-området for å sjå på distribusjonen av grammatisk kjønn i språket deira. Overordna finn vi den same tendensen i korpuset frå Trondheims-området som i Tromsø, men det er også nokre interessante skilnader. Artikkelen diskuterer også tilhøvet mellom grammatisk kjønn og bøyingsklasse.</p> Guro Busterud Terje Lohndal Opphavsrett 2022 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-05-12 2022-05-12 40 1 Distribuert genus i norske DPar http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/2075 <p>Det viktigaste vi argumenterer for i denne artikkelen, er at det eksisterer ein strukturell fleksibilitet m.o.t. den hierarkiske posisjonen til genus i norske DPar med språkblanding. Dette kallar vi for distribuert genus. Vi argumenterer også for at genus ikkje eksisterer som ein sjølvstendig kjerne/projeksjon i DPen, men derimot som formelle trekk som er parasittiske på andre funksjonelle kjernar/projeksjonar, og vidare at alle formelle genustrekk i DPen er uvaluerte og likeverdige ved starten av derivasjonen. Med utgangspunkt i dette siste poenget tar vi til orde for at genus eksisterer på to plan: som ein ikkje-lingvistisk konseptuell eigenskap på den eine sida og som formell-lingvistiske trekk på den andre, og vi foreslår at genusspråk utnyttar ein mekanisme som vi kallar genusfiksering, som omset konseptuelt genus til formelt genus, noko som inneber grammatikalisering av genus.</p> Tor A. Åfarli Mari Nygård Brita Ramsevik Riksem Opphavsrett 2022 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-05-12 2022-05-12 40 1 Innledning til Norsk Lingvistisk Tidsskrifts temahefte om grammatisk kjønn http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/2068 <p>Grammatisk kjønn utgjør derfor en formidabel utfordring for lingvistisk teori. Denne utfordringen tok forskningsprosjektet MultiGender: A Multilingual Approach to Grammatical Gender med til Senter for grunnforskning (CAS) i det akademiske året 2019–2020. Prosjektet, ledet av Terje Lohndal og Marit Westergaard, tok for seg grammatisk kjønn fra et flerspråklig og multimetodisk perspektiv, og alle bidragene i dette temaheftet er et resultat av dette oppholdet. En rekke eksperter på genus ble brakt sammen for å studere tre ulike områder: 1) hvordan genus varierer på tvers av dialekter, språk og flerspråklige individer, 2) hvordan genus blir tilegnet i flerspråklige kontekster og 3) hvordan genus kan endres på grunn av redusert input og bruk. Et overordnet spørsmål var om grammatisk kjønn som kategori er den samme på tvers av språk. I MultiGenders ånd inkluderer dette temaheftet artikler med ulike metodologiske og teoretiske perspektiver, men det som bringer dem sammen, er at de alle sammen har norsk som studieobjekt.</p> Merete Anderssen Terje Lohndal Opphavsrett 2022 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ 2022-05-12 2022-05-12 40 1