Norsk Lingvistisk Tidsskrift http://ojs.novus.no/index.php/NLT <p><em>Norsk Lingvistisk Tidsskrift</em> (NLT) er et forum for norsk språkvitenskap og bringer lingvistiske artikler og bidrag på norsk innenfor alle grener av og område i språkvitenskapen, også felt som faghistorie og lingvistikkrelatert vitenskapsteori. <em>NLT</em>er et fagfellevurdert tidsskrift og utgis med støtte fra Norges forskningsråd.</p> <p><strong>Papirabonnement og enkeltnummer bestilles i </strong><a title="Novus forlag" href="http://novus.mamutweb.com/Shop/List/Norsk-Lingvistisk-Tidsskrift/25/1" target="_blank" rel="noopener"><strong>forlagets nettbutikk</strong></a></p> Novus forlag nb-NO Norsk Lingvistisk Tidsskrift 0800-3076 <p>Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.</p> «Oppslagsdelen bak i boka gir oversikt over grammatikk». Analyse av grammatisk metaspråk i ei lærebok for ungdomstrinnet http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/1843 Denne artikkelen presenterer en nærstudie av det grammatiske metaspråket i ei mye brukt lærebok i norsk for ungdomstrinnet: Nye Kontekst Basisbok 8-10. Gjennom en kvalitativ og kvantitativ tilnærming undersøker vi hvordan fag-stoffet om grammatikk presenteres, om de ulike kapitlene bygger på hverandre, samt hvordan forenklingsoppgaven er løst. Vår studie viser at presentasjonen av kunnskapsstoffet om grammatikk er så mager og forenklet at det blir util-strekkelig for å hjelpe elevene til å utvikle forståelse for grammatikk og grammatisk metaspråk. I denne læreboka er grammatikken plassert bakerst i boka, som en oppslagsdel, og grammatikk er i liten grad integrert i lærebokas øvrige kapitler, unntatt i kapitlet om nynorsk. Vi diskuterer plassering og in-tegrering av grammatikk, samt i hvilken grad læreboka dekker innholdet i lære-planen for norsk. Heidi Brøseth Guro Busterud Mari Nygård Opphavsrett 2020 Heidi Brøseth, Guro Busterud, Mari Nygård 2020-12-21 2020-12-21 2 Kva skjer med talemålet i Oslo og på Austlandet? Ein litteraturkritikk http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/1844 Denne artikkelen er ei kritisk gjennomgåing og drøfting av litteraturen om talemålsutviklinga i Oslo og regionen rundt. Oppfatningane spriker. Nøkkelnemninga «standard» blir brukt ulikt, og det er usemje både om kva som skjer, kva som er fleirtalsoppfatninga om kva som skjer, kva utvikling vi skal vente, kva varietet som har høgst prestisje, og om kva den ekspansive varieteten i området bør kallast. Samtidig er det viktige spørsmål som ikkje blir stilte, og ikkje sjeldan er det heilt ulike oppfatningar om den same empirien, tydelegvis pga. ulike teoretiske og ideologiske utgangspunkt. Eg prøver, på grunnlag av dei dataa litteraturen sjølv gjev, å klårgjera kva som skjer og å finne grunnar til at framstillingane spriker så mykje. Eg konkluderer (med Stjernholm), med at det som har slått gjennom i Oslo ikkje er ein modifisert variant av det eine eller andre, men eit kompromiss, og argumenterer (ut frå Sandøy) for at denne varieteten bør kallast «fellesaustlandsk», ikkje «standardaustlandsk» e.l., som har vist seg å forvirre. At det kan vera ulike oppfatningar om kva vi skal vente, meiner eg kjem av at ein ser utviklinga i land som Danmark og England dei siste tiåra som normalen, utan å ta med at talemålssentraliseringa i desse landa følgjer ein heilt annan kronologi enn den norske. Eldar Heide Opphavsrett 2020 Eldar Heide 2020-12-21 2020-12-21 2 Tilsvar til Sandøy, Conzett, Kristoffersen og Nesse http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/1845 I 2016 kom det fyrste bandet i verket <em>Norsk språkhistorie</em> ut. Bandet heiter <em>Mønster</em>, og eg skreiv ein kritisk omtale (frå no «SJ») av dette bandet i <em>Norsk lingvistisk tidsskrift</em> 37, der eg særleg vurderte om bandet nådde målet om å verta eit referanseverk for norsk språkhistorie. I <em>Norsk lingvistisk tidsskrift</em> 38 kom Helge Sandøy, Philipp Conzett, Gjert Kristoffersen og Agnete Nesse med «svar på omtalen» (frå no «SCKN»), og dei gjer det «både som redaktørar for verket og forfattarar i [<em>Mønster</em>]» (s. 93–94). Lagt i hop har SCKN skrive vel tretti prosent av kapittelinnhaldet i <em>Mønster</em>. Sverre Stausland Johnsen Opphavsrett 2020 Sverre Stausland Johnsen 2020-12-21 2020-12-21 2 Forord til hefte 2/2020 frå setjeredaktøren http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/1842 NLTs redaktør frå 2016, professor Janne Bondi Johannessen, Universitetet i Oslo, døydde 15. juni etter eit kort sjukeleie. Ho likte å vera redaktør og skreiv i hefte 1 i år at det «er ei stor glede å vere redaktør når lingvistane både her i Noreg, i nabolanda og i det store utland finn det meiningsfylt å sende inn artiklar til tidsskriftet». Med hefte 2/2020 ville Bondi Johannessen ha fullført den re-daktørperioden ho var oppnemnd for, men dette siste heftet nådde ho ikkje å få ut. Det språkvitskaplege forskingsmiljøet i Norge takkar henne for det store arbeidet ho la ned som redaktør for NLT. Ernst Håkon Jahr Opphavsrett 2020 Ernst Håkon Jahr 2020-12-21 2020-12-21 2