http://ojs.novus.no/index.php/NLT/issue/feed Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2021-07-02T16:02:59+02:00 Elin Gunleifsen Elin.Gunleifsen@uia.no Open Journal Systems <p><em>Norsk Lingvistisk Tidsskrift</em> (NLT) er et forum for norsk språkvitenskap og bringer lingvistiske artikler og bidrag på norsk innenfor alle grener av og område i språkvitenskapen, også felt som faghistorie og lingvistikkrelatert vitenskapsteori. <em>NLT</em>er et fagfellevurdert tidsskrift og utgis med støtte fra Norges forskningsråd.</p> <p><strong>Papirabonnement og enkeltnummer bestilles i </strong><a title="Novus forlag" href="http://novus.mamutweb.com/Shop/List/Norsk-Lingvistisk-Tidsskrift/25/1" target="_blank" rel="noopener"><strong>forlagets nettbutikk</strong></a></p> http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/1966 Tverrspråklig innflytelse fra L1 i tilegnelsen av argumentplassering i L2 norsk og svensk 2021-07-02T14:34:19+02:00 Maud Westendorp maud.westendorp@uit.no Björn Lundquist bjorn.lundquist@uit.no <p>Plasseringen av subjekt og objekt i norsk og svensk avhenger av mange ulike faktorer. Det har tidligere blitt vist at andrespråkstalere i grammatikalitetsvurderinger ikke er sensitive til finkornete distinksjoner som er avgjørende for argumentplassering i norsk (Anderssen mfl. 2018). I denne artikkelen presenterer vi resultat fra tre eksperiment som tester plassering av subjekt og objekt hos andrespråksinnlærere av norsk og svensk, med hensyn til både forståelse og produksjon. Vårt mål er å teste hvor mye argumentplasseringen i førstespråket (L1) påvirker plasseringsmønsteret i andrespråket (L2). Resultatene våre viser at L1 spiller en stor rolle: L2-innlærerne forventer at argumentplassering blir styrt av samme faktorer i andre- som i førstespråket. Videre finner vi, i likhet med Anderssen mfl. (2018), at plassering av nominalfrasesubjekt er særdeles vanskelig for L2-talerne. Til slutt viser vi at mønster fra grammatikalitetsvurderinger og L2-produksjon stort sett stemmer overens.</p> 2021-07-02T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2021 Maud Westendorp og Björn Lundquist http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/1967 Development of the form and meaning of definiteness in Russian-speaking learners of Swedish 2021-07-02T14:42:01+02:00 Anders Agebjörn anders.agebjorn@nordlund.lu.se <p>The study investigates the development of definiteness in two groups of Russian-speaking learners of Swedish, one beginner group and one more advanced group. While Russian does not have articles, Swedish expresses definiteness through a complex noun-phrase (NP) structure. Using an oral elicitation task, the study examines the learners’ ability to produce morphemes that encode (in)definiteness, their ability to accurately choose between indefinite and definite forms, and the relationship between these two abilities. Findings include that the complex NP structure emerged gradually while there was no evident development with regard to meaning. Initially, however, learners who used the morphemes more also tended to overuse them, while later in development those who produced many morphemes were also more likely to use them accurately. The paper thus demonstrates that the acquisition of a morphosyntactic form and the association of this form with its meaning are two separate processes to some extent.</p> 2021-07-02T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2021 Anders Agebjörn http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/1968 Komplexa svenska nominalfraser hos finskspråkiga språkbadselever 2021-07-02T15:00:03+02:00 Eeva-Liisa Nyqvist eeva.liisa.nyqvist@helsinki.fi <p>Denna artikel undersöker hur finskspråkiga språkbadselever i årskurserna 6 och 9 (n=77 resp. n=86) bedömer grammatikaliteten av några av svenskans mest komplexa nominalfraser i ett test med nominalfraser med dubbel bestämdhet, nominalfraser med de demonstrativa pronomenen den här och denna samt nominalfraser med både ett possessivattribut eller ett genitivattribut och ett adjektivattribut. Dessa har i tidigare undersökningar konstaterats vara problematiska för L2-inlärare oberoende av förstaspråket. Frastyperna representerar två olika typer av komplexitet: formell komplexitet och komplexitet i förhållandet mellan form och betydelse.</p> <p>De formellt komplexa frastyperna bedöms korrekt oftare än sådana där förhållandet mellan formen och betydelsen är komplext. Även frekvensen påverkar: de högfrekventa frastyperna bedöms oftare korrekt. Svårighetshierarkierna är likadana på grupp- och individnivå, och skillnaderna mellan årskurserna är vanligen statistiskt nonsignifikanta. Det är dock anmärkningsvärt att ett fåtal informanter inte uppfyller kriterierna för 75-procentig korrekthet i någon av de undersökta strukturerna i slutet av årskurserna 6 resp. 9.</p> 2021-07-02T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2021 Eeva-Liisa Nyqvist http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/1969 Flaskehalshypotesen: Syntaks og morfologi blant norske andrespråksinnlærere av engelsk 2021-07-02T15:21:53+02:00 Isabel Nadine Jensen isabel.n.jensen@uit.no Marit Westergaard marit.westergaard@uit.no <p>Flaskehalshypotesen (‘Bottleneck Hypothesis’, Slabakova 2008, 2013) beskriver og forklarer hva som er vanskelig og hva som er enkelt i andrespråkstilegnelse. Formålet med dette er å forstå prosessen knyttet til å lære seg et nytt språk etter førstespråket. Hypotesen argumenterer for at det er morfologiske konstruksjoner som er mest utfordrende å tilegne seg. Til sammenligning skal konstruksjoner som tilhører andre lingvistiske moduler, som syntaks og semantikk, være betraktelig enklere å tilegne seg. I denne artikkelen diskuterer vi resultater fra to ulike studier som direkte tester hypotesens prediksjoner for norske innlærere av engelsk som andrespråk. Resultatene viser delvis støtte for flaskehalshypotesen, men demonstrerer også at andre faktorer, som f.eks. påvirkning fra førstespråket og variasjon i innputtet må tas i betraktning dersom man ønsker å vurdere vanskelighetsgraden av å tilegne seg ulike deler av andrespråkets grammatikk.</p> 2021-07-02T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2021 Isabel Nadine Jensen og Marit Westergaard http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/1970 ‘I are in New York’: om tilegnelsen av samsvarsbøyning i engelsk blant innlærere med norskspråklig bakgrunn 2021-07-02T15:34:31+02:00 Kristin Killie kristin.killie@uit.no <p>Artikkelen diskuterer tilegnelsen av samsvarsbøyning (mellom subjekt og verbal) ved be i engelsk blant 12–13- og 15–16-åringer med norsk språkbakgrunn. Det legges fram data fra the Corpus of Young Learner Language som tyder på at en del 12–13-åringer overgeneraliserer formen are i presens, mens innlærere fra begge aldersgrupper overgeneraliserer was i preteritum. Mens overgeneraliseringa av are trolig skyldes fonetisk og grafemisk likhet med den norske formen er, kan overeneraliseringa av was skyldes denne formens høye frekvens. Det argumenteres også for at drilling, frekvens i input og output og ‘chunk-læring’ påvirker tilegnelsen av be-formene. Dataene støtter idéen om at tilegnelsen av be-paradigmet, og av samsvarsbøyning generelt, er en langsom prosess (Serratrice 2001) som utgjør en ‘flaskehals’ innen språktilegnelse (Slabakova 2019).</p> 2021-07-02T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2021 Kristin Killie http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/1971 Adjektivlæring hos vaksne innlærarar av norsk – ein empirisk studie 2021-07-02T15:39:27+02:00 Anna-Marie Kjøde Olsen anna-marie.olsen@uib.no <p>Denne artikkelen utforskar empirisk nokre sider ved læring og bruk av adjektiv hos vaksne innlærarar av norsk som andrespråk. Han er basert på ein kvantitativ tverrsnittstudie av adjektivbruken i 300 tekstar frå Norsk andrespråkskorpus. Eg har samanlikna innlærarmaterialet med tekstar skrivne av førstespråksbrukarar av norsk og i tillegg sett etter samanhengar mellom adjektivbruken og nokre bakgrunnsvariablar. Som mål på adjektivbruken har eg valt frekvens, noko som er motivert av eit bruksbasert teoretisk fundament. Eg ser ein skilnad mellom andrespråksbruken og førstespråksbruken ved at innlærartekstane har ein lågare adjektivfrekvens og mindre variasjon i adjektivbruken sin enn tekstane frå kontrollkorpuset. Vidare er det skilnader mellom innlærarar med tre ulike førstespråksbakgrunnar (somali, tysk og vietnamesisk) som kan tyde på tverrspråkleg påverknad mellom førstespråket og norsk. Det er ikkje sikkert grunnlag for å seie at adjektivfrekvensen varierer med tekstane sitt nivå etter Det felles europeiske rammeverket for språk eller utdanningsbakgrunnen til informantane i denne studien. Det overordna bildet som teiknar seg av adjektivbruken, er den omfattande individuelle variasjonen, noko som er eit venta trekk i innlærarspråk og som finn klangbotn i det teoretiske grunnlaget.</p> 2021-07-02T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2021 Anna-Marie Kjøde Olsen http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/1972 Syntaktisk kompleksitet på tvers av rammeverksnivå 2021-07-02T15:43:53+02:00 Ann-Kristin Helland Gujord ann-kristin.gujord@uib.no <p>Artikkelen presenterer ein studie av samanhengen mellom syntaktisk kompleksitet og ferdigheitsnivå basert på 120 tekstar fordelte på fire ferdigheitsnivå (A2–C1) etter Det felles europeiske rammeverket for læring, undervisning og vurdering av språk (Utdanningsdirektoratet 2011). Utgangspunktet for analysen er CAF-tradisjonen (Complexity, Accuracy, Fluency); særleg funn i tre tidlegare norske studiar av syntaktisk kompleksitet og korrektheit (Moe 2013, Berggreen og Sørland 2016, Sørensen 2017). Ved hjelp av ulike statistiske metodar finn eg at det er ein signifikant positiv samanheng mellom setningslengd og rammeverksnivå, fraseutbygging og rammeverksnivå og mellom korrektheit og rammeverksnivå, og at det er ein signifikant negativ samanheng mellom rammeverksnivå og høvesvis sidestilt koordinasjon og underordning. Eit viktig funn er at modellen først og fremst estimerer sannsynet for plassering på nivå B1 og B2. Eit unntak er målet på korrektheit, som også skil godt mellom dei øvste nivåa (B2 og C1).</p> 2021-07-02T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2021 Ann-Kristin Helland Gujord http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/1964 Føreord frå dei nye redaktørane 2021-07-02T14:00:02+02:00 Elin Gunleifsen elin.gunleifsen@uia.no Gro-Renée Rambø gro-renee.rambo@uia.no Magnhild Selås magnhild.selas@uia.no <p>Ved årsskiftet overtok vi redaktøransvaret for Norsk Lingvistisk Tidsskrift, etter oppnemning av Det Norske Videnskabs-Akademi. Vi er takksame for tilliten vi har fått, og vi gler oss til å vere med på å løfte fram eit mangfald av faglege emne innanfor norsk lingvistikk. Vi ynskjer velkommen artiklar som omhandlar tematikk innanfor alle dei språkvitskaplege disiplinane. I dette arbeidet vil vi ha nytte og glede av samarbeid med det nye redaksjonsrådet.</p> 2021-07-02T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2021 Elin Gunleifsen, Gro-Renée Rambø og Magnhild Selås http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/1965 Innledning til "Norsk lingvistisk tidsskrift"s temahefte om andrespråkstilegnelse 2021-07-02T14:24:38+02:00 Guro Busterud guro.busterud@iln.uio.no Ann-Kristin Helland Gujord Ann-Kristin.Gujord@uib.no <p>Temaheftet inkluderer ikke bare studier med forskjellige førstespråk (L1) og andrespråk (L2), men spenner også over bredden av andrespråkslæringskontekster vi finner i Norden i dag.</p> 2021-07-02T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2021 Guro Busterud og Ann-Kristin Helland Gujord http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/1973 Ummæle av "Språket som vart norsk" 2021-07-02T15:49:49+02:00 Sverre Stausland Johnsen stausland.johnsen@gmail.com <p>Boki Språket som vart norsk kann vandalaust havast på grunnstiget i norsk målsoga på allskularne, men då krevst det at fyrelesaren finn ei onnor bok fyre målsogo etter 1814. Skal denne boki vera besta valet på eit grunnskeid, burde ho førast fram til notidi. Næsta utgjevi må òg retta upp dei mistaki som er upptalde i detta ummælet (sjå bolk 3), og helst skifta ut dei ulaglege og misvisande dømi nemnde i bolk 4 her. Ho vert òg hævare fyre næmingarne um lesestykki fær fleire ordtydingar og merknader med seg, og um Berg berrlegg dei kjeldorna han hev nøytt.</p> 2021-07-02T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2021 InnstillingerSverre Stausland Johnsen