Sammendrag
De norske industristedtalemålene kan sees på som resultat av en språkendringsprosess som har mange fellestrekk med annen dialektendring. Samtidig kan prosessen tolkes inn i en språkkontaktkontekst og sammenliknes med danning av pidgin- og kreolspråk. I artikkelen argumenterer forfatteren for at industri-stedtalemål er koinévarieteter, og at forskjellen mellom koinéforming og dialektendring (og kreolforming) ikke er en absolutt og kategorisk forskjell, men en mer gradvis forskjell sentrert rundt ulike prototypiske talemålsendringer. Videre argumenterer artikkelen for hensiktsmessigheten av å spesifisere danning av industristedtalemål som en spesiell variant av talemålsendring, og at undersøkelsesmetodene må fokusere på demografiske forhold, på talemålene som kom i kontakt, og på restruktureringen av dem til en ny talemålsvarietet.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.