Mellom metafor og metonymi

Michael Schulte

Sammendrag


Artikkelen er et innspill til debatt om kjenningen med tre grunnleggende spørsmål: Hvordan avkodes kjenninger i skaldekvadene, og hvordan støtter tekststrukturen denne tolkningsprosessen? I forlengelsen av det: Er ordstillingen i kjenningstrukturen, særlig i de eldste kvadene, muligens fastere og mer regelbundet enn forskningen gir uttrykk for? Bidraget utforsker mulige interaksjonsmønstre mellom metafor og metonymi. Det argumenteres for at kjenningsystemet står i samsvar med ett av Goossensââ¬â¢ (1990, 1995a) to hovedmønstre: ââ¬Åmetaphor from metonymyââ¬Â. Målet med dette bidraget er å sette opp en kognitiv kjenningmatrise der kjenningsystemet avígrenses fra ââ¬Åkreativeââ¬Â metaforer som språklige universalier. I forlengíelsen av Stewart (1979) beskrives både kjenningen og litterære gåter med en trekantmodell i krysningsífeltet mellom metafor og metonymi. Men først rettes søkelyset mot skaldekunsten i sin helhet, som danner bakteppet for denne analysen.


Fulltekst:

PDF

Innkommende lenker

  • Det er p.t. ingen innkommende lenker.


ISSN 2387-6719

Creative Commons-lisens

Innholdet på dette nettstedet er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.