Norske pragmatiske partikler i andrespråksbruk. En studie med data fra ASK-korpuset

Sammendrag

Denne studien tar for seg emnet norske pragmatiske partikler i andrespråksbruk. På basis av data fra ASK-korpuset utviklet ved Universitetet i Bergen analyserer vi hvorvidt brukere av norsk som andrespråk(heretter norsk S2-brukere) skiller seg fra morsmålsbrukere av norsk når det gjelder frekvensen av utvalgte partikler. Av språktypologiske grunner har vi valgt tre grupper norsk S2-brukere som har henholdsvis polsk, engelsk og tysk som morsmål. Hypotesen vi framsetter er at de tyske informantene, på grunn av likhet med sitt førstespråk, vil bruke signifikant flere partikler i sine tekster enn de polske og de engelske informantene. Vi undersøker også om man kan koble partikkelfrekvensen med andre variabler, som språklig ferdighetsnivå og lengden på oppholdet i Norge. Resultatene vil kunne ha nytteverdi i undervisningssammenheng. Dessuten antyder undersøkelsen hvilke av partiklene som er de lettest tilgjengelige for norsk som S2-brukere, og hvilke av dem som ser ut til å unngås.