Temahefte om andrespråkstilegnelse

Begrepet andrespråkstilegnelse brukes for å betegne ikke-primær språktilegnelse hos barn og voksne. Målet med å forske på dette er å forstå og beskrive hvordan ikke-primær språktilegnelse foregår, samt identifisere hvilke faktorer som virker inn på språktilegnelsesprosessen. Termen andrespråk brukes ofte om all ikke-primær språktilegnelse, uavhengig av om språket som tilegnes er språk nummer to, tre eller fire.

Internasjonalt har forskning på tilegnelse av andrespråk foregått i mange tiår, mens den i Norge tok til for alvor på 1980-tallet. Andrespråksforskningen i Norge har hatt ulike faglige og teoretiske tilnærminger, men hovedfokuset har vært på grammatikk (syntaks, semantikk, morfologi og fonologi) og sosiolingvistikk. I tillegg har mange studier sett på didaktiske forhold relevant for opplæring i norsk som andrespråk.  Studiet av hvilken rolle førstespråket har i tilegningen av et andrespråk (transfer) har stått sentralt i fagfeltet, både i Norge og internasjonalt. De senere årene har det vært et økt fokus på å undersøke om henholdsvis førstespråket og tidligere tilegnede andrespråk spiller ulike roller i innlæringen av nye andrespråk (tredjespråkstilegnelse).

Til dette temaheftet er bidrag fra ulike faglige og teoretiske tilnærminger velkomne. Fenomen i nordiske språk må stå sentralt, og nordiske språk må inngå som førstespråk eller andrespråk. Artikler som tar opp metodiske problemstillinger er også velkomne.

Artikkelmanuskript kan sendes til gjesteredaktør Guro Busterud (guro.busterud@ntnu.no) innen 1. desember 2019. Forfatterne må bruke forfatterinstruksen til Norsk Lingvistisk Tidsskrift. Spørsmål om temanummeret kan rettes til gjesteredaktøren.