Musikk og Tradisjon http://ojs.novus.no/index.php/MOT <p><em>Musikk og tradisjon</em> er tidsskriftet til Norsk folkemusikklag, som er norsk avdeling av International Council for Traditional Music (ICTM). Tidsskriftet presenterer forskning innenfor området som ICTM dekker, det vil si tradisjonell musikk og dans i vid betydning. <em>Musikk og tradisjon</em> het inntil 2009 <em>Norsk folkemusikklags skrift</em>. Det ble første gang ble utgitt i 1984, og kom ut med tilsammen 23 nummer.</p><br /> <strong>Medlemskap/papirabonnement bestilles på <a title="MOT" href="http://novus.mamutweb.com/Shop/List/Musikk-og-tradisjon/69/1" target="_blank">forlagets hjemmeside</a></strong> nb-NO Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. eriksson.karin@gmail.com (Karin Eriksson) novus@novus.no (Geir Røsset) ti., 19 jan. 2021 00:00:00 +0100 OJS 3.2.1.2 http://blogs.law.harvard.edu/tech/rss 60 Frå pardans og laus til tur og orden http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1920 <p>This article discusses the history of hallingdans, by tracing it back to three periods: The couple dance halling in the 18th century, the individual lausdans in the 19th century and the modern version taught by Sevat Tveito (Hallingdal) and Gullik Kirkevoll (Valdres) in the 20th century. Previous research has described the 19th century dance as a totally unorganized dance. However, by studying details in video tapes of dancers in the 20th century, this article finds remnants of a structure. This structure is being referred to as linkedans, and describes a fundamental step which is possible to variate in many ways, enabling dancers to combine different elements of the dance. Furthermore, by systematically going through turane (the standardised motifs) in the dance in the 20th century, parallels are found to the couple dance halling in the 18th century. The upright dance style with lifted arms and well-planned acrobatics, which are typical of modern dance, are argued to be a feature introduced by Tveito and Kirkevoll.</p> Ingar Ranheim Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1920 ti., 19 jan. 2021 00:00:00 +0100 Multi-Track Practices and Linearisation http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1921 <p>This article discusses aspects of the epistemology of practice. It defines the term practice to mean bodily actions, that usually have names and are considered as repeated or reoccurring in society and often based upon advanced skills. Examples could be ice skating, playing a fiddle tune, braiding hair, making a vegetable soup or dancing the waltz. The article addresses the methodology in the Safeguarding of Intangible Cultural Heritage at one narrow, specific and concrete point; a mechanism I call linearisation. I oppose this to practices that are not regulated into an authorised form but often has many alternatives in its structure; points where the practitioner can choose between several options. I call this a multi-track practice. What I discuss is how the multi-track practices tend to be linearised into one line of elements in a fixed order.</p> Egil Bakka Opphavsrett 2021 https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1921 ti., 19 jan. 2021 00:00:00 +0100 Arne Garborg og fela http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1922 <p>The Norwegian author Arne Garborg (1851–1924) was one of Europe’s foremost intellectuals with a production of novels, short stories, poetry and articles, covering many fields and with a vast number of readers both in Norway and elsewhere. As a young man Garborg had learnt to play the fiddle. Later on, he learnt to play the Hardanger fiddle. The Norwegian public debate at the turn of the previous century witnessed a polarization between rural and urban ideological values, and Arne Garborg became the main spokesman for the rural part. The article raises two questions: What does one actually know about Arne Garborg’s fiddle playing? In what ways did the (Hardanger) fiddle and folk music influence Garborg’s life and ideological standpoints?</p> <p>This article follows two perspectives. First; music and fiddle playing seems to have been Garborg’s lifelong companions. Secondly; the Norwegianism movement, which Garborg became the main spokesman for, became a leading factor in the Norwegian public debate more or less at the same time as the Hardanger fiddle gained status as Norway’s national instrument. Drawing on different types of sources (written, graphic, and eyewitness), this article investigates the presence of music in Garborg’s life and shows that he can be regarded as a good amateur musician capable of expressing himself on both the fiddle and the Hardanger fiddle, and with a solid knowledge of Norwegian folk music. This opens for reflections regarding to what extent Arne Garborg may have looked upon folk music, folk dance, fiddle and Hardanger fiddle playing as vital parts of rural values worth pursuing for the Norwegianism movement.</p> Bjørn Sverre Kristensen Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1922 ti., 19 jan. 2021 00:00:00 +0100 Møter gjennom folkemusikk; fellesskap og særtrekk http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1923 <p>The Nordtrad network was established in 1999 and has since 2000 arranged an annual gathering for students and teachers from the higher educations of folk/traditional music in the Nordic and Baltic countries. This article investigates how the participants experience these gatherings. Do they have impact on the repertoires or playing styles among the young traditional players in our countries, or are other aspects more important when it comes to what is achieved? The article draws on interviews with teachers and students, document studies and my own experiences as a participant through many years. It shows how these gatherings have become important places for participants to meet and exchange musical ideas and tunes, and to raise knowledge of how folk music is performed in the different countries. The Nordtrad network also contributes to a collective sense of belonging across geographies and cultures. Folk- and traditional music is in many ways defined by history and tradition. In light of Nordtrad I reflect upon the genre specific aspects and the choices that have been made when building higher educations in folk/traditional music.</p> Ragnhild Knudsen Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1923 ti., 19 jan. 2021 00:00:00 +0100 Märta Ramsten, Mathias Boström, Karin L. Eriksson, Magnus Gustafsson (red.) "Spelmansböcker i Norden. Perspektiv på handskrivna notböcker", 2019 http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1924 <p>Dette er en antologi som er preget av dens opprinnelige utgangspunkt, en rekke konferanseforedrag som delvis omhandler det samme notematerialet. Konferansen fant sted på Linnéuniversitetet i Växjö 21.–23. november 2017. Det er ikke til å unngå at forfatternes bakgrunn og interesser farger fremstillingene, men det kan også sies at nettopp dette stimulerer oss til nye tanker om gammelt repertoar. Dette repertoaret blir brukt i dag, både av forskere og musikanter, og kan kalles «nytt»: Interessen for notebokmusikk har vokst, og vokser fortsatt. Som redaktør Mathias Boström skriver i sin innledning: «Under 2000-talet har låtar ur spelmansböcker fått en alltmer framträdande plats i folkmusik- och tidig musikmiljöer. Not- och skivutgåvor med material ur spelmansböcker har blivit så pass många att ens ett försök att överblicka dessa faller utanför omfånget för denna inledning» (s. 14). Innledningen er god og oversiktlig, og Boström trekker tråder mellom ganske så forskjellige innlegg.</p> Hans Olav Gorset Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1924 ti., 19 jan. 2021 00:00:00 +0100 Tre skillingstrykk-bøker fra 2019 http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1925 <p>Eva Danielson: <em>Skillingtryckarna. Skillingtrycksproducenter under det långa 1800-talet. Svenskt visarkiv/Statens Musikverk, 2019. </em></p> <p>Märta Ramsten: <em>De osynliga melodierna. Musikvärldar i 1800-talets skillingtryck. Svenskt visarkiv/Statens Musikverk, 2019.</em></p> <p>Karin Strand: <em>En botfärdig synderskas svanesång. Barnamord i skillingtryck mellan visa och verklighet. Gidlunds förlag/Svenskt visarkiv, 2019.</em></p> <p>Er skillingsvisene i ferd med å få ein renessanse? Interessa for denne tradisjonelt nedvurderte songlyrikken har vel aldri vore heilt borte, men utgjeving av bøker og artiklar og satsing på større prosjekt tyder på at noko nytt er i ferd med å skje nå. I 2019 vart det bl.a. publisert tre interessante svenske bøker om skillingsviser/skillingstrykk, og det er desse eg skriv om her.</p> <p>Dei tre bøkene representerer ulike innfallsvinklar til skillingsvisestudiet og kastar lys over forskjellige tema. Eva Danielson, etnolog og i mange år medarbeidar ved Svenskt visarkiv i Stockholm, skriv om eit emne dei færraste vel kjenner særleg til – skillingstrykk-produsentane, dei som trykte visene, gav dei ut og bl.a. bestemte kor stort opplaget skulle vera. Märta Ramsten, dosent i musikkvitskap, tidlegare medarbeidar og leiar ved Svenskt visarkiv, skriv om skillingsvisemelodiane. Dette er også eit relativt lite kjent fagfelt. Ramstens bok er ein antologi. Den tredje boka er ein historisk-litterær studie av barnemord-framstillingar i skillingstrykk. Eit uhyggeleg og dramatisk emne. Boka er skriven av Karin Strand, litteraturvitar og nåverande leiar (arkivchef) ved Svenskt visarkiv. Boktittelen assosierer til den barokke språkbruken i skillingsvisene.</p> <p>Dei tre forfattarane skriv om svenskspråklege skillingsviser, men bøkene er (sjølvsagt) også nyttige for lesarar frå andre land. Skillingsvisene er i stor grad nordisk, og ikkje sjeldan europeisk fellesstoff.</p> Olav Solberg Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1925 ti., 19 jan. 2021 00:00:00 +0100 Gjermund Kolltveit and Riitta Rainio (eds): The Archaeology of Sound, Acoustics and Music: Studies in Honour of Cajsa S. Lund, 2020 http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1926 <p>Boken som er redigert av Gjermund Kolltveit og Riitta Rainio er nok en konferanserapport, men samtidig en fin form for et festskrift til Cajsa Lund og tegner et omfattende bilde av henne som pioner innen faget musikkarkeologi og hennes arbeid med arkeologiske funn fra Nord-Europa. Gruppen som kom sammen for konferansen i Växjö i februar 2016 er forskere som har samarbeidet i mange år, i noen tilfeller i mange tiår. Alle sammen har sin historie med Cajsa Lund som kollega og/eller mentor og boken begynner da også med fire små hilsener heller enn artikler.</p> Hans-Hinrich Thedens Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1926 ti., 19 jan. 2021 00:00:00 +0100 Samandrag av folkemusikk- og folkedans- relaterte doktoravhandlingar og masteroppgåver http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1927 <p>Siri Mæland: <em>Dansebygda Haltdalen – Knowledge-in-dancing in a Rural Community in Norway: Triangular interaction between dance, music and partnering.</em> Doctorial theses, Norwegian University of Science and Technology, NTNU, Faculty of Humanities, Department of Music – Dance Studies, 2019: 39.</p> <p>Cecilie Authen: <em>Norsk folkemusikk, et fotohistorisk portrett 1840–1940.</em> Masteroppgave i tradisjonskunst, Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk, Universitetet i Sørøst-Norge, 2020.</p> <p>Lisa Biktjørn G. Haugeland: <em>Trygve Eftestøl og det gamle spillet – Om spillestil og et blikk mot «det gamle».</em> Masteroppgave i tradisjonskunst, Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk, Universitetet i Sørøst-Norge, 2020.</p> <p>Andrea Kasbo Rygh: <em>Springdans og pols i Østfold. – En studie av springdans- og polsmelodier i håndskrevne notebøker fra Østfoldområdet.</em> Masteroppgave i tradisjonskunst, Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk, Universitetet i Sørøst-Norge, 2020.</p> <p>Sissel Klohs: <em>«Di var fele te danse springdans før!» En ny studie av kildematerialet til springdansen fra Vestfold</em>. Masteroppgave i tradisjonskunst, Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk, Universitetet i Sørøst-Norge, 2020.</p> <p>Karolina Westling: <em>En vise jeg nu synge vil – Medieringsprosess fra note til viseframføring med fokus på rytme</em>. Masteroppgave i tradisjonskunst, Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk, Universitetet i Sørøst-Norge, 2020.</p> Siri Mæland, Cecilie Authen, Lisa Biktjørn G. Haugeland, Andrea Kasbo Rygh, Sissel Klohs, Karolina Westling Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1927 ti., 19 jan. 2021 00:00:00 +0100 Forord http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1919 <p>2020 har på utallige vis demonstrert hvor viktig musikk- og kulturlivet er for oss mennesker. Coronapandemien lamslo verden og stilte oss overfor vanskelige utfordringer med kaos, isolasjon og sjukdom. Vi står fremdeles midt oppi denne pandemien og vet enda ikke hva framtiden har å bringe. Til tross for alt dette så fortsetter hverdagen og yrkeslivet. Vi fortsetter å danse og synge i stua, spille på kjøkkenet, holde konserter og dansearrangement via sosiale medier, samt å undervise og forske i en stadig mer digitalisert verden.</p> <p>Denne utgaven av Musikk og tradisjon er en samling frie artikler som viser en rik tematisk variasjon innen den norske folkemusikk- og folkedansforskningen.</p> Karin Eriksson Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/MOT/article/view/1919 ti., 19 jan. 2021 00:00:00 +0100