Maal og Minne http://ojs.novus.no/index.php/MOM <p><em>Maal og Minne</em> er Bymålslagets tidsskrift (se <a href="https://www.bymalslaget.no/">https://www.bymalslaget.no/</a>). Tidsskriftet ble grunnlagt i 1909 av Magnus Olsen og har til formål å bringe bidrag til belysning av bl.a. norsk språk og norske språkminner av enhver art, middelalderlitteratur, norske stedsnavn og folkeminner. Bidrag til tidsskriftet blir vurdert av redaktørene og av uavhengige konsulenter (referees). <em>Maal og Minne</em> kommer ut med to hefter i året og trykker artikler og anmeldelser på norsk, svensk, dansk, engelsk og tysk.</p> <p><em>Maal og Minne</em> utgis av Bymålslaget og ble grunnlagt i 1909 av Magnus Olsen, som redigerte det helt fram til 1950.</p> <p>Etter 1950 har tidsskriftet (med unntak for én årgang) hatt to redaktører: Trygve Knudsen (1951–1967), Ludvig Holm-Olsen (1951–1984), Einar Lundeby (1967–1996), Bjarne Fidjestøl (1985–1993), Odd Einar Haugen (1995–2005), Kjell Ivar Vannebo (1996–2006), Jon Gunnar Jørgensen (2006–2018), Lars S. Vikør (2006–2014), Torodd Kinn (2014–2016), Hans-Olav Enger (2016–) og Ingvil Brügger Budal (2018–).</p> <p>Bymålslaget ble grunnlagt i 1902 da den organisasjonen som til da hadde hett Det Norske Samlaget, ble delt i to - Bymålslaget og Landsmålslaget. "Begge lag har til formål, hver fra sin kant, å styrke og fremhjelpe det som norsk er - Landsmålslaget med bygdemålene som utgangspunkt, Bymålslaget ut fra bymålene," hette det i de felles lovene. Forutsetningen var et nært samarbeid mellom de to lag, men dette ble kortvarig. Landsmålslaget arbeider videre på sin kant og kom etter hvert til å bære navnet Det Norske Samlaget alene. Bymålslaget ble i praksis en selvstendig organisasjon. Medlemmer av Bymålslaget er alle som abonnerer på <em>Maal og Minne</em>. For å oppnå stemmerett på årsmøtet må en ha abonnert på og betalt årspenger for <em>Maal og Minne</em> i to kalenderår, dvs. det året som årsmøtet holdes og året før. Årsmøtet holdes hvert år innen 1. mars og kunngjøres i andre hefte av <em>Maal og Minne</em> for foregående år.</p> <p><br /><strong>Papirabonnement bestilles på <a title="Maal og minne" href="http://novus.mamutweb.com/Shop/List/Maal-og-Minne/76/1" target="_blank" rel="noopener">forlagets hjemmeside</a></strong></p> nb-NO <p><span>Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.</span></p> ibbu@hvl.no (Ingvil Brugger Budal) novus@novus.no (Geir Røsset) ti., 08 juni 2021 16:11:59 +0200 OJS 3.2.1.2 http://blogs.law.harvard.edu/tech/rss 60 Finalpartiklar i norske talemål http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1950 <p>Denne artikkelen rapporterer om ein studie av geografiske og demografiske trekk ved 46 etterstilte uttrykk i norske talemål, mellom anna gitt, sant og kan du skjønne. I fyrste del av studien er spørjeskjema nytta som metode. Resultata frå denne undersøkinga viser i kva grad informantar frå ulike stader i Noreg rapporterer om bruk av dei etterstilte uttrykka. Andre del av studien er ei undersøking av førekomstar av etterstilte uttrykk i korpusa Nordisk dialektkorpus og LIA norsk. Samla viser studien at i) mange av dei 46 etterstilte uttrykka er avgrensa geografisk, ii) ein del av uttrykka blir nytta i større grad av dei eldre informantane enn av dei yngre, og omvendt, iii) nokre få uttrykk har ein meir frekvent bruk hos menn enn hos kvinner, og omvendt, og iv) yngre språkbrukarar ser ut til å plassere uttrykk i den etterstilte posisjonen meir hyppig enn eldre når fleire posisjonar er mogleg. I tillegg gjev undersøkinga auka innsikt om dei to metodane som vart nytta.</p> Kaja Borthen, Åshild Søfteland, Perlaug Marie Kveen, Elena Karagjosova, Anders Nøklestad Opphavsrett 2021 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1950 ti., 08 juni 2021 00:00:00 +0200 «... men ble stående ansikt til ansikt i time etter time» http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1951 <p>Ein NPN-konstruksjon består av eit teljeleg substantiv i ubestemt eintal følgt av ein preposisjon følgd av det same substantivet i ubestemt eintal, som <em>ansikt til ansikt</em> og <em>time etter time</em>. Stundom har konstruksjonen modifiserande tillegg, som i <em>kasse på kasse med flasker</em> og <em>vegg i vegg med badet</em>. NPN-konstruksjonar har vore diskuterte ein del i seinare år, framfor alt basert på engelsk materiale, men knapt noko om norsk. Artikkelen går først inn på nokre moment frå tidlegare forsking og den analysen som blir lagd til grunn. Basert på eit stort materiale frå Leksikografisk bokmålskorpus blir det så undersøkt kva modifiserande (i hovudsak adverbiale) og nominale syntaktiske funksjonar NPN-konstruksjonar har i norsk. Vidare blir produktiviteten til konstruksjonar med ulike preposisjonar undersøkt. Fokuset ligg på uttrykk med dei åtte preposisjonane <em>etter</em>, <em>for</em>, <em>i</em>, <em>mot</em>, <em>om</em>, <em>på</em>, <em>til</em> og <em>ved</em>. Nokre av preposisjonane førekjem nesten berre i adverbial, men andre er vanlege i nominale funksjonar òg. NPN-konstruksjonar med <em>etter</em>, <em>på</em>, <em>for</em> og til dels <em>mot</em> viser høg produktivitet, mens dei andre er lite produktive.</p> Torodd Kinn Opphavsrett 2021 Torodd Kinn https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1951 ti., 08 juni 2021 00:00:00 +0200 En analyse av språket i Anna Hansdatter Tormods brev fra perioden 1714–1722 http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1952 <p>Denne artikkelen er et forsøk på å utforske mulighetene for å utvikle ny innsikt i hvordan det var for norske skrivere i dansketiden å tilegne seg skriftspråket. Metoden er å bruke tilnærminger til skriftspråklig variasjon brukt innenfor forskning på begynneropplæring på et historisk materiale. Tekstene som blir utsatt for analyse i denne artikkelen, er brev skrevet av en voksen dame på begynnelsen av 1700-tallet. Disse brevene har, selv hvis en sammenligner med brev skrevet av andre skrivere i samme tid, mye variasjon og mange ortografiske særegenheter. Slike uvanlige skrivemåter har i språkhistorisk forskning tradisjonelt blitt rubrisert som enten interessante norvagismer – altså norske dialekttrekk i tekster skrevet på det dansknorske fellesspråket – eller som uinteressant feilskriving uten språkhistorisk verdi. Det er min påstand at også andre trekk enn det som kan rubriseres som dialekttrekk, har en plass i norsk språkhistorie.</p> Agnete Nesse Opphavsrett 2021 Agnete Nesse https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1952 ti., 08 juni 2021 00:00:00 +0200 Om fornying av demonstrativer i norsk http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1953 <p>Formålet med studien som presenteres i denne artikkelen, er å kartlegge bruksområdene og funksjonene til norske demonstrativkonstruksjoner som er bygd opp av et “grunndemonstrativ”, f.eks. den, denne, hun og han, og en forsterker, f.eks. her eller derre. Videre er målet å drøfte utviklinga av disse demonstrativene i lys av modeller om forsterkingssykluser og paradigmatisk konkurranse. Datagrunnlaget for analysen er hovedsakelig autentiske talte ytringer fra Nordisk dialektkorpus, samt skriftlige historiske dokumenter fra bl.a. Diplomatarium Norvegicum. Det argumenteres for at de nydanna komplekse demonstrativene i norsk har spesialiserte pragmatiske funksjoner, henholdsvis eksoforisk deiksis og bakgrunns-deiktisk funksjon. Syklisk forsterking av demonstrativer har fellestrekk med forsterking av nektingsuttrykk, og den paradigmatiske konkurransen som oppstår ved forsterking, kan føre til katalysering av grammatikaliseringa av gamle demonstrativer/ nektingsuttrykk. I motsetning til hva som noen ganger har vært hevda i litteraturen om demonstrativer, er grammatikalisering dermed et resultat av snarere enn årsak til forsterking.</p> Urd Vindenes Opphavsrett 2021 Urd Vindenes https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1953 ti., 08 juni 2021 00:00:00 +0200