Maal og Minne http://ojs.novus.no/index.php/MOM <p><em>Maal og Minne</em> er Bymålslagets tidsskrift (se <a href="https://www.bymalslaget.no/">https://www.bymalslaget.no/</a>). Tidsskriftet ble grunnlagt i 1909 av Magnus Olsen og har til formål å bringe bidrag til belysning av bl.a. norsk språk og norske språkminner av enhver art, middelalderlitteratur, norske stedsnavn og folkeminner. Bidrag til tidsskriftet blir vurdert av redaktørene og av uavhengige konsulenter (referees). <em>Maal og Minne</em> kommer ut med to hefter i året og trykker artikler og anmeldelser på norsk, svensk, dansk, engelsk og tysk.</p> <p><em>Maal og Minne</em> utgis av Bymålslaget og ble grunnlagt i 1909 av Magnus Olsen, som redigerte det helt fram til 1950.</p> <p>Etter 1950 har tidsskriftet (med unntak for én årgang) hatt to redaktører: Trygve Knudsen (1951-1967), Ludvig Holm-Olsen (1951-1984), Einar Lundeby (1967-1996), Bjarne Fidjestøl (1985-1993), Odd Einar Haugen (1995-2005), Kjell Ivar Vannebo (1996-2006), Jon Gunnar Jørgensen (2006-2018), Lars S. Vikør (2006-2014), Torodd Kinn (2014-2016), Hans-Olav Enger (2016-) og Ingvil Brügger Budal (2018-).</p> <p>Bymålslaget ble grunnlagt i 1902 da den organisasjonen som til da hadde hett Det Norske Samlaget, ble delt i to - Bymålslaget og Landsmålslaget. "Begge lag har til formål, hver fra sin kant, å styrke og fremhjelpe det som norsk er - Landsmålslaget med bygdemålene som utgangspunkt, Bymålslaget ut fra bymålene," hette det i de felles lovene. Forutsetningen var et nært samarbeid mellom de to lag, men dette ble kortvarig. Landsmålslaget arbeider videre på sin kant og kom etter hvert til å bære navnet Det Norske Samlaget alene. Bymålslaget ble i praksis en selvstendig organisasjon. Medlemmer av Bymålslaget er alle som abonnerer på <em>Maal og Minne</em>. For å oppnå stemmerett på årsmøtet må en ha abonnert på og betalt årspenger for <em>Maal og Minne</em> i to kalenderår, dvs. det året som årsmøtet holdes og året før. Årsmøtet holdes hvert år innen 1. mars og kunngjøres i andre hefte av <em>Maal og Minne</em> for foregående år.</p> nb-NO <p><span>Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0)Â gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.</span></p> ibbu@hvl.no (Ingvil Brugger Budal) novus@novus.no (Geir Røsset) on., 07 des. 2022 14:04:46 +0000 OJS 3.2.1.2 http://blogs.law.harvard.edu/tech/rss 60 Språksamlingane – ein mangfaldig forskingsressurs http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2120 <p>Språksamlingane er i dag etablert som ein nasjonal ressurs for utforskinga av norsk språk. Vi kan grovt dele innhaldet i samlingane i fem hovudområde: Leksikografi, stadnamn, terminologi, målføre og norrønt. I kvart av desse delområda finn vi empiriske data om norsk språk som er samla inn over ein lang tidsperiode av ulike forskarar og forskingsprosjekt med røter i ulike forskingstradisjonar. Språksamlingane er i utgangspunktet ei samling av ulike og mangfaldige arkiv som hovudsakleg blei oppretta i første halvdel av 1900-talet (sjå nedanfor). Desse har over tid blitt utbygd og supplert - og seinare ganske omfattande digitalisert t.d. gjennom Dokumentasjonsprosjektet (1992-1997) og seinare Eining for digital dokumentasjon (EDD) ved Universitetet i Oslo (UiO). I 2016 blei dei fleste av språksamlingane ved UiO overført til Universitetet i Bergen (UiB) i ein massiv flytteprosess og samla under nemninga Språksamlingane (sjå meir om dette i Mykings artikkel i dette nummeret). Då stod det klart at dei fysiske samlingane aleine utgjorde 1,8 km arkivhyllemeter og dei digitaliserte delane 29 terabyte. Altså var det ei monumental oppgåve UiB tok på seg.</p> <p>Språksamlingane er med andre ord ein samansett og mangfaldig forskingsressurs som det kan vere vanskeleg å få oversikt over. I tillegg til å vere ein forskingsressurs er Språksamlingane også brukt i forvaltninga av stadnamn, og Språksamlingane driftar nettordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka som er godt kjend og brukt av ålmenta. I dette temanummeret av Maal og Minne får vi døme på korleis ulike delar av Språksamlingane kan takast i bruk i moderne språkforsking. Denne korte innleiinga har som føremål å gi ei enkel oversikt over dei ulike delane av samlingane og kva desse delsamlingane inneheld av språkleg materiale.</p> Peder Gammeltoft, Randi Neteland Opphavsrett 2022 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2120 on., 07 des. 2022 00:00:00 +0000 Frå “språksamlingane” til Språksamlingane - prosessen og vurderingane http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2121 <p>I 2014 sa Universitetet i Oslo frå seg ansvaret for dei nasjonale språksamlingane, og ein omfattande offentleg debatt følgde. I 2015 overførte Kunnskapsdepartementet ansvaret for samlingane til Universitetet i Bergen med ei rammeløyving på seks millionar kroner. Artikkelen skildrar korleis Universitetet i Bergen posisjonerte seg og dei ulike strategiske vurderingane bak prosessen. Forsøket på redningsaksjon gjennom ei nasjonal ordbokgruppe med representasjon frå dei norske universiteta vert òg presentert. Universitetet i Bergen har akseptert ansvaret for samlingane som eit nasjonalt oppdrag, og slår no saman samlingane med eigne samlingar og samlingar frå andre institusjonar. Eit viktig resultat er at institusjonen har fått eit aktivt leksikografisk fagmiljø med fagleg ansvar for Bokmålsordboka, Nynorskordboka og Norsk Ordbok og tilleggsfinansiering over statsbudsjettet. Den avgrensa rammeløyvinga set grenser for drifta av andre delar av samlingane. Målet er framleis å utvikla samlingane som nasjonal forskingsressurs.</p> Johan Myking Opphavsrett 2022 Johan Myking https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2121 on., 07 des. 2022 00:00:00 +0000 Kollokasjonar - språkets R2-D2 og C-3PO http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2122 <p>I revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka treng leksikografane reiskapar som effektivt og etterretteleg finn ordsekvensar som seier noko om typisk bruk og kva frekvente uttrykk ord inngår i. Artikkelen tek føre seg korleis ein definerer og studerer kollokasjonar i ulike tradisjonar, då fleire tilnærmingar til omgrep som kollokasjon og fleirordsuttrykk møtest i eit praktisk felt som leksikografi. Hovudvekta i artikkelen ligg på korleis ulike reiskapar kan nyttast for å finne kollokasjonar som er relevante å ha med i ordbøkene. Korpuskel-leks er eit korpusgrensesnitt utvikla for leksikografisk bruk. Der kan brukarane søkje etter kollokasjonar ved hjelp av statistiske assosiasjonsmål og ved regulære uttrykk på tvers av mange korpus. NorGramBank er ein trebank med søkjetemplat utvik­la for leksikografisk bruk. Der er kollokasjonar ikkje berre eit reint statistisk fenomen av ord som førekjem saman og kan søkjast etter lineært, men søket kan òg referere til syntaktisk struktur og syntaktiske relasjonar mellom orda.</p> Gunn Inger Lyse, Margunn Rauset, Helge Dyvik Opphavsrett 2022 Forfatterne https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2122 on., 07 des. 2022 00:00:00 +0000 Med heimstaddialekten i bagasjen? http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2123 <p>Artikkelen tek utgangspunkt i ei teoretisk problemstilling som gjeld faktorane som spelar inn i koinéformingsprosessar, nemleg om det er ein direkte samanheng mellom dialektbakgrunnen til innflyttarane til ein ny stad og språktrekka som blir brukte i den nye dialekten som etterkvart veks fram. Dette spørsmålet blir testa med å kombinere folketeljinga frå den nye byen Narvik i 1900 og målføresynopsisen sine presise data om tradisjonelle dialektar i Noreg. Medan mange tidlegare forskingsprosjekt om talemål i industristader og liknande nye byar har konkludert med at innflyttarane sine talemål har vesentleg innverknad på sluttproduktet av koinéformingsprosessen, viser denne undersøkinga at dialektane som innflyttarane hadde med seg i bagasjen frå heimplassen sin, ikkje kan ha hatt direkte innverknad på korleis språktrekket som vert undersøkt her, er realisert i den nye koinéen.</p> Randi Neteland Opphavsrett 2022 Randi Neteland https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2123 on., 07 des. 2022 00:00:00 +0000 Fra gammelt seddelarkiv til nye forskningsresultater: Nytt lys på gammelnorsk http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2124 <p>Denne artikkelen tar for seg livssyklusen til datamateriale med utgangspunkt i det fysiske materialet i Språksamlingene ved Universitetet i Bergen. Materialet er gamle ordbokssedler over norrønt/gammelnorsk som senere ble overført til digitale løsninger. Det blir skissert hvordan dette materialet har blitt brukt om igjen for å bygge opp og supplere et nytt digitalt korpus (KoNoKs = Korpus over den norske Konungs skuggsjá) utformet for å besvare nye forskningsspørsmål. Som eksempel på en ny analyse basert på dette gamle forskningsmaterialet, rapporterer artikkelen om noen resultater fra en korpusstudie av syntaktisk variasjon i gammelnorsk.</p> Juliane Tiemann Opphavsrett 2022 Juliane Tiemann https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2124 on., 07 des. 2022 00:00:00 +0000 Om å som infinittheitspartikkel og ei grammatikk-teoretisk fundert leksikografisk formidling http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2125 <p>Artikkelen har to formål: å kartlegge den teoretiske statusen til «infinitivsmerket» <em>å </em>og å argumentere for ei grammatikk-teoretisk fundert leksikografisk formidling. Etter tusenårsskiftet har <em>å </em>vorte grundig behandla både diakront og synkront, og det er ei viss semje om dei diakrone statusendringane: frå subjunksjon i norrønt til verbklitikon i eldre nynorsk tid til subjunksjon igjen frå nyare nynorsk og frametter. Den synkrone subjunksjons­statusen blir som hjå Faarlund (2015) problematisert her og ein lågare plassert infinittheitspartikkel foreslått. Parallelt med den nye <em>å</em>-forskinga har det vorte produsert fleire leksikografiske spaltemeter i Noreg enn nokon gong før, og den grammatiske sida av leksikografien har vorte teoretisert. Hovudlinjer frå den grammatisk-leksikografiske litteraturen blir evaluert og med det eit mønster for leksikografisk formidling av grammatiske problem som<em> å </em>og andre funksjonsord fører med seg, foreslått. Hovudbodskapen er at ordartikkelen må vere både presis og open nok til å predikere unemnd empiri.</p> Leiv Inge Aa Opphavsrett 2022 Leiv Inge Aa https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2125 on., 07 des. 2022 00:00:00 +0000