Maal og Minne http://ojs.novus.no/index.php/MOM <p><em>Maal og Minne</em> er Bymålslagets tidsskrift (se <a href="https://www.bymalslaget.no/">https://www.bymalslaget.no/</a>). Tidsskriftet ble grunnlagt i 1909 av Magnus Olsen og har til formål å bringe bidrag til belysning av bl.a. norsk språk og norske språkminner av enhver art, middelalderlitteratur, norske stedsnavn og folkeminner. Bidrag til tidsskriftet blir vurdert av redaktørene og av uavhengige konsulenter (referees). <em>Maal og Minne</em> kommer ut med to hefter i året og trykker artikler og anmeldelser på norsk, svensk, dansk, engelsk og tysk.</p> <p><em>Maal og Minne</em> utgis av Bymålslaget og ble grunnlagt i 1909 av Magnus Olsen, som redigerte det helt fram til 1950.</p> <p>Etter 1950 har tidsskriftet (med unntak for én årgang) hatt to redaktører: Trygve Knudsen (1951–1967), Ludvig Holm-Olsen (1951–1984), Einar Lundeby (1967–1996), Bjarne Fidjestøl (1985–1993), Odd Einar Haugen (1995–2005), Kjell Ivar Vannebo (1996–2006), Jon Gunnar Jørgensen (2006–2018), Lars S. Vikør (2006–2014), Torodd Kinn (2014–2016), Hans-Olav Enger (2016–) og Ingvil Brügger Budal (2018–).</p> <p>Bymålslaget ble grunnlagt i 1902 da den organisasjonen som til da hadde hett Det Norske Samlaget, ble delt i to - Bymålslaget og Landsmålslaget. "Begge lag har til formål, hver fra sin kant, å styrke og fremhjelpe det som norsk er - Landsmålslaget med bygdemålene som utgangspunkt, Bymålslaget ut fra bymålene," hette det i de felles lovene. Forutsetningen var et nært samarbeid mellom de to lag, men dette ble kortvarig. Landsmålslaget arbeider videre på sin kant og kom etter hvert til å bære navnet Det Norske Samlaget alene. Bymålslaget ble i praksis en selvstendig organisasjon. Medlemmer av Bymålslaget er alle som abonnerer på <em>Maal og Minne</em>. For å oppnå stemmerett på årsmøtet må en ha abonnert på og betalt årspenger for <em>Maal og Minne</em> i to kalenderår, dvs. det året som årsmøtet holdes og året før. Årsmøtet holdes hvert år innen 1. mars og kunngjøres i andre hefte av <em>Maal og Minne</em> for foregående år.</p> <p><br /><strong>Papirabonnement bestilles på <a title="Maal og minne" href="http://novus.mamutweb.com/Shop/List/Maal-og-Minne/76/1" target="_blank" rel="noopener">forlagets hjemmeside</a></strong></p> Bymålslaget nb-NO Maal og Minne 0024-855X <p><span>Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.</span></p> Hvor mange genus er det i Trondheims-dialekten? http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1898 <p>Trondheims-dialekten har tradisjonelt tre grammatiske kjønn: hankjønn, hunkjønn, og intetkjønn. Denne artikkelen presenterer resultater fra to eksperimenter som viser at hunkjønn står svakere i denne dialekten enn tidligere antatt. Resultatene tyder på at dialekten er i ferd med å utvikle et togenussystem, der den ubestemte artikkelen for hunkjønn og hankjønn har falt sammen. Vi ser tydelige forskjeller mellom de fem ulike aldersgruppene som har deltatt i studien, som overraskende nok viser at den ubestemte artikkelen i hunkjønn står relativt svakt også blant voksne. I motsetning til de ubestemte artiklene endrer ikke bestemthetssuffiksene seg like mye, og vi diskuterer hva dette forteller oss om genus versus bøyningsklasse. Slike endringer er dokumentert flere steder i Norge de siste årene (Lødrup 2011, Conzett, Johansen &amp; Sollid 2011, Westergaard &amp; Rodina 2016), og vi diskuterer mulige forklaringer på denne utviklingen.</p> Guro Busterud Terje Lohndal Yulia Rodina Marit Westergaard Opphavsrett 2021 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0 2021-01-13 2021-01-13 112 2 36 36 Rök Runestone Riddles Revisited http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1899 <p>Artikeln utgår från de två metodologiska principer som ställs upp av Holmberg, Gräslund, Sundqvist och Williams (2020) för tolkningen av Rökstenens inskrift: Vid varje punkt ska det alternativ föredras som (1) kan sägas bidra till en ständigt pågående interaktion om vad som är relevant vid den plats där stenen är rest, och (2) kan få stöd i andra fornnordiska texter. Studien syftar till en kritisk utvärdering av hur dessa principer tillämpats i tolkningen av inskriftens första par av gåtor, och till en mer konsistent analys. Slutsatsen är att monumentets kontext verkar vara det kritiska årsskiftet vid höstdagjämningen, och en hypotes för fortsatt forskning föreslås vara att också inskriftens följande gåtor handlar om denna specifika punkt i tiden, och om oron vid övergången från det gamla året till det nya.</p> Per Holmberg Opphavsrett 2021 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0 2021-01-13 2021-01-13 112 2 19 19 Kunnskap i det mytiske universet http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1900 <p>Kunnskap verdsettes høyt innenfor den norrøne litteraturen og i det mytiske universet som blir trukket opp gjennom gudediktene i Edda. Det mytiske universet er dels åpent, dels skjult. Det åpne kan erfares med alminnelige menneskelige sanser, mens det skjulte i utgangspunktet er utilgjengelig for de levende. Kunnskap kan deles inn på samme vis. Åpen kunnskap kan man tilegne seg ved hjelp av alminnelige sanser, mens den skjulte krever noe ekstra. Trolldom og innsikt i framtida er eksempler på skjult kunnskap. I sin jakt på skjult kunnskap besøker Odin de lokalitetene der kunnskapen finnes – i det skjulte, i en brønn, i fjellet, i dødsriket. Verdenstreet Yggdrasil består av en synlig og en skjult halvdel, og fra den åpne virkeligheten leder brønner ned i den skjulte. Brønnene er knyttet til skjult kunnskap. Treet illustrerer tydelig en modell med skjult og åpen kunnskap. Den kan være et nyttig verktøy til å forstå den norrøne litteraturen. Artikkelen viser til slutt eksempler på dette.</p> Jon Gunnar Jørgensen Opphavsrett 2021 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0 2021-01-13 2021-01-13 112 2 39 39 "Tistel-mistel"-formelen i vikingtid og nordisk middelalder http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1901 <p>Artikkelen kaster nytt lys over <em>tistel-mistel</em>-formelen i <em>Bósa saga</em> og i en rekke yngre runeinnskrifter. Den undersøker ulike grafologiske representasjoner og forvanskinger av formelen, samtidig som formelens innhold utredes. Bidraget argumenterer for at <em>tistel-mistel</em>-formelen i vikingtiden og middelalderen er en prototypisk fruktbarhetsformel med positivt og/eller negativt fortegn. Tistelens og mistelens kulturhistoriske bakgrunn og deres medisinske bruk støtter opp om denne tolkningen. Konklusjonen er at denne formelen hadde en kompleks symbolverdi med livstruende og livsbevarende funksjoner. Med andre ord, den oppfylte et helt spekter av ulike oppgaver: fra forbannelsesformular til vernemagi og velsignelse.</p> Michael Schulte Opphavsrett 2021 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0 2021-01-13 2021-01-13 112 2 30 30 Å velje eit minorisert språk: mellom språk­politiske ideal og språkleg realitet http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1902 <p>Artikkelen tek føre seg Høgskulen på Vestlandets (HVL) avgjerd om å ha nynorsk som hovudspråk og korleis vedtaket vart grunngjeve og konkretisert då institusjonen utarbeidde språkpolitiske retningslinjer. Artikkelen drøftar kva som skjer i det språkpolitiske spenningsfeltet mellom ideal og realitet, og han synleggjer avvegingar og diskursar om nynorsk. Materialet er samla inn ved å observere arbeidet med å utvikle retningslinjene. Det består primært av intervju, observasjon, høyringssvar og endelege retningslinjer for institusjonen. Analysen kombinerer etnografisk orientert diskursanalyse og språkpolitisk etnografi, og datamaterialet vert studert i lys av teoriar om språkleg autentisitet, legitimitet og språkplanlegging (særleg Woolard 2005; Mæhlum 2007; van Leeuwen 2007). Artikkelen syner korleis nynorsk er del av ein minoritetsspråksdiskurs der språkval stadig må forklarast og forsvarast. Vidare syner han korleis HVL kan vere med på å oppretthalde og endre det bildet av nynorsk som gjorde det naudsynt å forsvare språkvalet i første omgang.</p> Jorunn Simonsen Thingnes Opphavsrett 2021 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0 2021-01-13 2021-01-13 112 2 42 42 Norsk språkhistorie 3. Ideologi http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1903 <p>Den store, norske språkhistorien er nå fullført, i den forstand at samtlige fire bind har forlatt trykkpressen, sett dagens lys, og forhåpentligvis nådd et bredt utvalg lesere. Etter at bind 1 har presentert språkstruktur, og bind 2 praksis, står ideologier for tur i bind 3 (heretter NSH III). Tove Bull med kollegaer har gjort et pionerarbeid, for dette er første gang det er gitt ut et eget bind om ideologier i språkhistorie. Formålet er tydelig uttalt: «Føremålet med ideologianalyse i norsk språkhistorisk samanheng er å avdekkje premissar, førestillingar og haldningar som har lege til grunn for dei språklege og språksosiale endringane som har prega språkutviklinga her til lands gjennom tida.» (NSH III: 25). Med bindene Mønster, Praksis og Ideologi på plass er vi et skritt nærmere innsikt i det Michael Silverstein (1945–2020) kalte «the total linguistic fact» (Silverstein 1985). For å forstå språklig mening fullt ut må vi nettopp inkludere aspekter som angår både språklig form, språkbruk og språkideologi, og vi må se dem sammen i et gitt domene. ...</p> Toril Opsahl Opphavsrett 2021 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0 2021-01-13 2021-01-13 112 2 9 9 Norsk språkhistorie IV: Tidslinjer http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1904 <p>I 2018 så fjerde og sidste bind af det store værk Norsk språkhistorie dagens lys. De første tre udkom i 2016 (I: Mønster), 2018 (II: Praksis) og 2018 (III: Ideologi). Det samlede værk er planlagt til at bestå af i alt fire bind, og dette fjerde udgør altså det afsluttende. Som de tre tidligere er dette fjerde bind tematiseret, hvilket kommer til udtryk i bindets undertitel Tidslinjer.</p> <p>Et værk som dette indeholder naturligt et eller – som i dette tilfælde – flere forord. I disse beskrives formålet med at skrive en ny sproghistorie: Hvad kan dette nye værk som andre tidligere værker ikke kan? Hvorfor er det overhovedet relevant at skrive en ny sproghistorie? Des­uden sættes indholdet af det pågældende værk ind i den større ramme som det samlede firebindsværk udgør.</p> Eva Skafte Jensen Opphavsrett 2021 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0 2021-01-13 2021-01-13 112 2 16 16