http://ojs.novus.no/index.php/MOM/issue/feed Maal og Minne 2022-06-21T11:55:08+00:00 Ingvil Brugger Budal ibbu@hvl.no Open Journal Systems <p><em>Maal og Minne</em> er Bymålslagets tidsskrift (se <a href="https://www.bymalslaget.no/">https://www.bymalslaget.no/</a>). Tidsskriftet ble grunnlagt i 1909 av Magnus Olsen og har til formål å bringe bidrag til belysning av bl.a. norsk språk og norske språkminner av enhver art, middelalderlitteratur, norske stedsnavn og folkeminner. Bidrag til tidsskriftet blir vurdert av redaktørene og av uavhengige konsulenter (referees). <em>Maal og Minne</em> kommer ut med to hefter i året og trykker artikler og anmeldelser på norsk, svensk, dansk, engelsk og tysk.</p> <p><em>Maal og Minne</em> utgis av Bymålslaget og ble grunnlagt i 1909 av Magnus Olsen, som redigerte det helt fram til 1950.</p> <p>Etter 1950 har tidsskriftet (med unntak for én årgang) hatt to redaktører: Trygve Knudsen (1951-1967), Ludvig Holm-Olsen (1951-1984), Einar Lundeby (1967-1996), Bjarne Fidjestøl (1985-1993), Odd Einar Haugen (1995-2005), Kjell Ivar Vannebo (1996-2006), Jon Gunnar Jørgensen (2006-2018), Lars S. Vikør (2006-2014), Torodd Kinn (2014-2016), Hans-Olav Enger (2016-) og Ingvil Brügger Budal (2018-).</p> <p>Bymålslaget ble grunnlagt i 1902 da den organisasjonen som til da hadde hett Det Norske Samlaget, ble delt i to - Bymålslaget og Landsmålslaget. "Begge lag har til formål, hver fra sin kant, å styrke og fremhjelpe det som norsk er - Landsmålslaget med bygdemålene som utgangspunkt, Bymålslaget ut fra bymålene," hette det i de felles lovene. Forutsetningen var et nært samarbeid mellom de to lag, men dette ble kortvarig. Landsmålslaget arbeider videre på sin kant og kom etter hvert til å bære navnet Det Norske Samlaget alene. Bymålslaget ble i praksis en selvstendig organisasjon. Medlemmer av Bymålslaget er alle som abonnerer på <em>Maal og Minne</em>. For å oppnå stemmerett på årsmøtet må en ha abonnert på og betalt årspenger for <em>Maal og Minne</em> i to kalenderår, dvs. det året som årsmøtet holdes og året før. Årsmøtet holdes hvert år innen 1. mars og kunngjøres i andre hefte av <em>Maal og Minne</em> for foregående år.</p> http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2083 Drøftande skriving på ungdomssteget: Ein elevtekstanalyse med utgangspunkt i stasislæra 2022-06-21T11:41:26+00:00 Kjersti Maria Rongen Breivega krbr@hvl.no <p>Emnet for artikkelen er drøftande skriving, slik skrivemåten vert forstått i skriveopplæringa. Det å få fram ulike sider ved ei sak er ein mykje brukt karakteristikk av drøfting. I skriveopplæringa vert dette forstått som å legge fram argument både for og mot eit standpunkt, altså drøfting forstått som «pro og kontra»-struktur, noko ein ikkje minst ser operasjonalisert via skrive­rammer. Formålet med artikkelen er å få fram eit breiare bilete av den drøftande teksten.</p> <p>Artikkelen bygger på ein retorisk analyse av 16 drøftande debattartiklar frå ungdomssteget der stasislæra har vore hovudinnfallsvinkel. Stasislæra er ein typologi over grunnleggande spørsmål ein kan stille til ei sak, ofte vist til som argumentasjonsfasar. Resultata syner at det i alle elevtekstane vart stilt fleire typar grunnleggande spørsmål, og at det dessutan kunne etablerast visse mønster for distribusjonen av argumentasjonsfasane. Artikkelen konkluderer med at opplæringa i drøftande skriving bør fokusere meir på kva spørsmål den drøftande teksten skal svare på.</p> 2022-06-21T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2022 Kjersti Maria Rongen Breivega http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2084 «Norsk er nu det eneste sprog vi virkelig kan» – om språklig praksis i jødiske miljøer i Norge 1880–1940 2022-06-21T11:44:12+00:00 Stian Hårstad stian.haarstad@ntnu.no <p>Artikkelen kaster lys over språkhistoria til en av Norges nasjonale minoriteter, jødene, som etablerte seg i siste halvdel av 1800-tallet. Også tidligere spor av jødisk nærvær på norsk jord blir omtalt, men hovedvekta ligger på perioden 1880–1940. Med utgangspunkt i en lang rekke skriftlige kilder kartlegges noen av de språklige praksisene som kjennetegnet de jødiske miljøene i dette tidsrommet. Et sentralt motiv er språkskiftet fra jiddisk til norsk, som gjerne blir satt i forbindelse med en generelt sterk vilje til integrering. Artikkelen får imidlertid også fram hvordan minoritetsgruppa videreførte en kompleks flerspråklighet gjennom hele den undersøkte perioden. Et viktig delmål med framstillinga er dessuten å peke på hvordan denne minoritetens språkhistorie kan utforskes videre.</p> 2022-06-21T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2022 Stian Hårstad http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2085 From pagan charms to pious prayers? 2022-06-21T11:48:46+00:00 Michael Schulte michaels@uia.no <p>Emnet for dette bidraget er to runeformler fra ulike tidsepoker. De er strukturelt nokså likt gjennomført ved enderim og “[v]ekslende initialer med faste repetisjoner” (Nordby 2018: 109). Den ene er den velkjente þistill-mistill-kistill-formelen, som først opptrer på den danske Gørlevsteinen rundt 800–850 e.Kr., den andre er den yngre horn-þorn-korn-formelen, som er ristet inn i kalkpuss i to gotlandske kirker og på en blyamulett fra Kællingeby. Denne type formler kobles gjerne til en opplæringskontekst, særlig horn-þorn-korn. Artikkelen argumenterer for en symbiose mellom hedenske og kristne allegorier som kommer til syne i ulike kontekster. Det argumenteres for en interaksjon mellom folkemagi og kristne bønner som tar i bruk både hedenske og kristne virkemidler. Den prototypiske vernefunksjonen av de to formlene kommer tydelig fram på amulettinnskrifter fra middelalderen, jf. þistill-mistill-kistill-formelen på Vedslet-sandsteinamuletten (DR 57) og horn-þorn-korn-formelen på Kællingeby-blyamuletten (DK Bh 20).</p> 2022-06-21T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2022 Michael Schulte http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2086 Runefunn fra Finnesloftet 2022-06-21T11:51:31+00:00 Kristel Zilmer kristel.zilmer@khm.uio.no <p>In the years 2017–2019 twelve runic inscriptions and numerous other graffiti were found from the medieval loft known as Finnesloftet at Voss. Finnesloftet is among the oldest preserved secular wooden buildings from medieval Norway, dendrochronologically dated to around 1295. This article provides the first runological presentation of the material, discussing possible ways of reading and understanding the inscriptions. The runic material is seen in relation to other graffiti from the building. Similar collections of varied medieval graffiti and inscriptions are in Norway previously known from church buildings, primarily stave churches. The finds from Finnesloftet broaden our understanding of the use of runes and other modes of communication in the medieval society.</p> 2022-06-21T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2022 Kristel Zilmer http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2087 Britta Olrik Frederiksen (red.): "Dansk Editionshistorie 2. Udgivelse af norrøn og gammeldansk litteratur" 2022-06-21T11:55:08+00:00 Oliver Blomqvist oliver.blomqvist@sh.se <p>Utgivare av källtexter har gärna som ambition att ställa sig utanför historien: de är endast förmedlare av en text (eller en handskrift) ur det förflutna i sin mest ursprungliga form, med anspråk på att göra den tillgänglig för samtida läsare och forskare. Men utgivaren är också själv ett led i historien och återspeglar oundvikligen sin tids rådande vetenskapliga strömningar och ideologier. Det finns alltid teoretiska och metodologiska stridsspörsmål, falanger och aktörer, och varje utgåva utgör antingen implicit eller explicit en partsinlaga i en pågående debatt. Forskningsområdet editionshistoria kan därför ses som en gren av vetenskapshistorien i stort men även av idéhistorien. Editionshistorian ser de lärda och vetenskapliga utgåvorna som historiska artefakter. Betraktar man dem i ljuset av personhistoriska, institutionshistoriska eller litteratursociologiska upplysningar tecknar sig tidsandan vid deras tillblivelse med ny skärpa. Ställda på rad bildar de istället en teoretisk och utgivarteknisk utvecklingslinje för den vetenskapliga källpublikationen som verksamhet. Detta är i korta drag utgångspunkten för det nyutkomna verket Dansk Editionshistorie som i sin tur utgör kulmen av ett tvärvetenskapligt forskningsprojekt med samma namn under åren 2011–2016; se vidare inledningen till band 1 (Kondrup, Troelsgård &amp; Bloch 2021: 31–48) och projektets webbsida.</p> 2022-06-21T00:00:00+00:00 Opphavsrett 2022 Oliver Blomqvist