@article{Aa_2022, title={Om å som infinittheitspartikkel og ei grammatikk-teoretisk fundert leksikografisk formidling}, volume={114}, url={https://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/2125}, DOI={10.52145/mom.v114i2.2125}, abstractNote={<p>Artikkelen har to formål: å kartlegge den teoretiske statusen til «infinitivsmerket» <em>å </em>og å argumentere for ei grammatikk-teoretisk fundert leksikografisk formidling. Etter tusenårsskiftet har <em>å </em>vorte grundig behandla både diakront og synkront, og det er ei viss semje om dei diakrone statusendringane: frå subjunksjon i norrønt til verbklitikon i eldre nynorsk tid til subjunksjon igjen frå nyare nynorsk og frametter. Den synkrone subjunksjons­statusen blir som hjå Faarlund (2015) problematisert her og ein lågare plassert infinittheitspartikkel foreslått. Parallelt med den nye <em>å</em>-forskinga har det vorte produsert fleire leksikografiske spaltemeter i Noreg enn nokon gong før, og den grammatiske sida av leksikografien har vorte teoretisert. Hovudlinjer frå den grammatisk-leksikografiske litteraturen blir evaluert og med det eit mønster for leksikografisk formidling av grammatiske problem som<em> å </em>og andre funksjonsord fører med seg, foreslått. Hovudbodskapen er at ordartikkelen må vere både presis og open nok til å predikere unemnd empiri.</p>}, number={2}, journal={Maal og Minne}, author={Aa, Leiv Inge}, year={2022}, month={des.} }