ââ¬ÅVi skal på kinoââ¬Â: Modalverb i norsk med og uten infinitt verb

Kristian Emil Kristoffersen, Ålov Runde, Marianne Lind, Hans-Olav Enger

Sammendrag


Norsk tillater konstruksjoner der modalverba ville, måtte, skulle, kunne og burde står som eneste verb med et retningsadverbial som utfylling, jf. han vil hjem nå. I denne artikkelen viser vi at selv om det er et nært forhold mellom denne konstruksjonen og den tilsvarende med et etterfølgende infinitt verb, som han vil dra hjem nå, er det klare forskjeller både i hvor hyppig de to konstruksjonene forekommer, og i hvilke modalverb som kan opptre i dem. Vi gir en semantisk analyse av verba og de to konstruksjonene som langt på vei gjør rede for forskjellene i frekvens mellom verba i konstruksjonen uten infinitt. Analysen gjør også rede for noen særegenheter ved verbet kunne brukt med retningsadverbial og for det forholdet at hun vil til Oslo er helt akseptabel norsk, mens hun vil fra Oslo ikke er det. Til slutt i artikkelen gir vi en konstruksjonsgrammatisk analyse av forholdet mellom konstruksjonstypen uten etterfølgende infinitt verb og konstruksjonstypen med infinitt verb.

Fulltekst:

PDF

Innkommende lenker

  • Det er p.t. ingen innkommende lenker.


ISSN 1890-5455

Creative Commons-lisens

Innholdet på dette nettstedet er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.