Plasseringa av subjekteti mellomnorske heilsetninger

Endre Mørck

Sammendrag


Formålet med denne artikkelen er å gjøre greie for plasseringa av sub-jektet i mellomnorske heilsetninger, og kildematerialet er 359 aust-landske diplom av ulike sjangere fra tidsrommet 1375â1499. Drøf-tinga er i hovedsak avgrensa til 1703 setninger med sammenhengendesubjekt, men usammenhengende subjekt trekkes inn der det er relevant.Først blir det vist hvordan subjektet kan topikaliseres til posisjonenrett framfor det finitte verbet eller stå i ekstraposisjon framfor adver-bet ï¬âá ââ¬Ëda, såââ¬â¢. Deretter blir det argumentert for at det er to typiskesubjektsposisjoner rett etter det finitte verbet, én for pronominale sub-jekt framfor setningsadverbial og en annen for mer omfattende subjektetter eller mellom slike adverbial. Videre drøftes spesialtilfeller dersubjektet med større eller mindre grad av sikkerhet fortsatt står somkomplement eller spesifikator i verbfrasen, og dessuten hvor setnings-forma subjekt har sin plass i setningsstrukturen. Til slutt blir det vist atdet er liten morfologisk forskjell på subjekt som står i typiske subjekts-posisjoner mellom finitt og infinitt verb, og subjekt som står i den van-lige objektsposisjonen etter det infinitte verbet.

Fulltekst:

PDF

Innkommende lenker

  • Det er p.t. ingen innkommende lenker.


ISSN 1890-5455

Creative Commons-lisens

Innholdet på dette nettstedet er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.