http://ojs.novus.no/index.php/DIN/issue/feed DIN - Tidsskrift for religion og kultur 2021-01-13T16:14:40+01:00 Sissel Undheim sissel.undheim@uib.no Open Journal Systems <p><em>DIN</em> er et vitenskapelig tidsskrift om religion og kultur som publiserer resultater av empiriske undersøkelser, presentasjoner og drøftinger av teorier, begreper og metoder, samt anmeldelser og debattstoff. Tidsskriftet har en tverrfaglig profil med bidragsytere fra ulike fagfelt. <em>DIN</em> er et fagfellevurdert (referee) tidsskrift og kommer ut to ganger i året.</p><br /> <strong>Papirabonnement bestilles på <a title="forlagets hjemmeside" href="http://bit.ly/1UExhhe" target="_blank">forlagets hjemmeside</a></strong> http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/1876 Redaksjonelt 2021-01-11T15:30:44+01:00 Mona Helen Farstad novus@novus.no Sissel Undheim novus@novus.no Marie von der Lippe novus@novus.no <p>Det var det året det var så bratt sang Øystein Sunde i sin tid. Året han sang om var 1965, men teksten var i grunn bare en spøkfull parodi på foreldregenerasjonens hang til å stadig snakke om hvor tøft det var i hine hårde dager. Året 2020 nærmer seg slutten, og det har definitivt vært et år som har vært både bratt og tungt for mange. Korona-viruset har herjet rundt i verden, og vi står fortsatt midt i en pandemi hvis utvikling kan synes både overveldende og skremmende. Til tross for hjemmekontor, digital undervisning, hybridløsninger og mangel på fysisk og sosial kontakt, forsøker vi alle etter beste evne å holde de faglige hjulene i gang. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at pandemien har gjort det vanskelig for mange å gjennomføre planlagt forskningsaktivitet dette året. Enten man er blitt forhindret fra å reise på forskningsopphold, ta i mot gjesteforskere, delta på konferanser eller har manglet arbeidsro til å skrive. Vi i redaksjonen er derfor veldig takknemlige for at vi på tross av denne krevende situasjonen har fått inn bidragene som utgjør høstnummeret for 2020.</p> 2021-01-11T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2020 Forfatteren http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/1911 Ingen spøk: En studie av religion og humor 2021-01-13T15:59:10+01:00 Ingvild Sælid Gilhus novus@novus.no <p>Religion og humor er et stort tema. Dette temaet blir tatt opp i en nylig utkommet bok med tretten bidragsytere. Boken er redigert av Pål Ketil Botvar, Ann Kristin Gresaker og Olav Hovdelien og bygger på forskningsprosjektet, «Humor og religion – konflikt, dialog og endring». Boken dreier seg hovedsakelig om religion og livssyn i Norge, så selv om den inkluderer enkelte utblikk til andre steder, for eksempel amerikansk og britisk religionshumor og twitter i den svenske kirken, kunne den hatt Norge med i tittelen. Et bakteppe for boken er Jyllandspostens fremstillinger av Muhammed samt terroren mot Charlie Hebdo, som jo viser at humor slett ikke alltid er en spøk.</p> 2021-01-13T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/1912 Outrage: The Rise of Religious Offence in Contemporary South Asia 2021-01-13T16:02:07+01:00 Knut A. Jacobsen novus@novus.no <p>Denne boken om blasfemi og religiøse krenkelser i Sør-Asia tar utgangspunkt i at det de siste tiår har vært en økning i anklager om religiøs krenkelse og økt medieoppmerksomhet om fenomenet, særlig i Pakistan der anklagene har ført til mord på over 60 personer anklaget for å krenke islam, og i Bangladesh også med flere mord, mot bloggere blant annet. I India er flere religionskritikere blitt drept.</p> 2021-01-13T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/1913 Global kristendom. En samtidshistorie 2021-01-13T16:05:36+01:00 Anne Stensvold novus@novus.no <p>Boken avgrenser seg, som undertittelen sier, til nåtiden. Noe annet ville også vært umulig om den ikke skulle blitt for stor. Boken er delt inn i 9 kapitler, hvorav 7 kapitler, hvert på rundt 25–30 sider, skal dekke hvert sitt større geografiske område. De to siste kapitlene er kortere og handler om kristendom i Norge, og det siste kapittelet tar for seg globale utviklingstrekk, som veksten i karismatiske former for kristendom; økumenisk kirkesamarbeid; svekket oppslutning om kristendom i Vesten (sekularisering) og økt kristen aktivitet i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Boken utmerker seg med et fyldig noteapparat som viser forfatternes fagkompetanse, knytter an til aktuelle fagdebatter og gir nyttige tips til videre lesning. Den er utstyrt med indeks og en fyldig bibliografi.</p> 2021-01-13T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/1914 Contesting Religion: The Media Dynamics of Cultural Conflicts in Scandinavia 2021-01-13T16:07:57+01:00 Margrethe Løøv novus@novus.no <p>De siste drøye ti årene har teorien om at det foregår en medialisering (eng: mediatization) av religion fått mye oppmerksomhet blant forskere på religion og media. Kort oppsummert går teorien ut på at at religion blir formet gjennom media og i økende grad er blitt preget av medias representasjonsformer. Med sitt fokus på hvordan religion påvirkes av, og påvirker, andre sektorer i kultur og samfunn, kan medialiseringsteori ses som en del av den kulturorienterte dreiningen innenfor religionsforskningen. Dette gjenspeiles også i det tette interdisiplinære samarbeidet på forskningen om forholdet mellom religion og media.</p> <p>Flere av forfatterne av Contesting Religion: The Media Dynamics of Cultural Conflict in Scandinavia er nettopp forskere som har vært med på å drive forskningen på religion og media framover. Boka springer ut av det NFR-støttede prosjektet «Engaging with Conflicts in Mediatized Religious Environments. A comparative Scandinavian Study» (CoMRel), og flesteparten av forfatterne har vært tilknyttet dette prosjektet. I tillegg inneholder boka bidrag fra kjente forskere på feltet, inkludert Birgit Meyer, Marie Gillespie og Lynn Schofield Clark. Som tittelen antyder, er bokas empiriske fokus først og fremst forholdet mellom religion, konflikt og media i en skandinavisk kontekst. Som helhet kan denne boka leses som et prosjekt med to hovedmål: For det første ønsker forskerne å belyse hvilken rolle media spiller i konkrete tilfeller av konflikt som involverer religion i Skandinavia. For det andre forsøker forfatterne å bidra til den videre utviklingen av medialiseringsteori. Mens tidlig medialiseringsteori i liten grad tok høyde for religiøst mangfold og nye medier, forsøker forskerne bak denne boka å utforske kompleksiteten i forholdet mellom religion og media.</p> 2021-01-13T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/1915 Hinduer 2021-01-13T16:11:51+01:00 Marianne Qvortrup Fibiger novus@novus.no <p>Bogen med titlen »Hinduer« er på rigtig mange måder en meget anbefalelsesværdig bog. Og den mangler på det skandinaviske marked for bøger til læreruddannelsen, hvor undertegnede som censor har oplevet, hvordan hinduisme som verdensreligion, og som en væsentlig del af det danske kulturlandskab, stort set aldrig inddrages. Jeg håber meget, at de danske læreruddannelser vil vende blikket mod Norge og nærværende bog, da den dækker et videns-hul på markedet. Jeg byder derfor bogen velkommen.</p> 2021-01-13T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/1916 Yoga in Modern Hiinduism: Hariharānanda Āraṇya and Sāṃkhyayoga 2021-01-13T16:14:40+01:00 Mikael Aktor novus@novus.no <p>Findes der overhovedet nogen religion, der ikke har en eller anden grad af dualisme indbygget i sig? Findes der en religion, der abonnerer på den rene annihillisme, altså læren om at eksistensen ophører med kroppens død? Selv Buddha, der forkastede læren om et permanent Selv, afviste annihilismen. Snarere ser det ud til, at dualisme kommer i mange varianter, der dog grundlæggende forudsætter forestillingen om en form for eksistens, der rækker ud over kroppens død, om det er blandt forfædre, i et skyggeland eller blot i en ny krop.</p> 2021-01-13T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/1906 Forbetre Koranen? Sure 4:34 i norske koranomsettingar 2021-01-13T15:32:20+01:00 Oddbjørn Leirvik novus@novus.no <p>Artikkelen tar for seg omsettingar av og kommentarar til koranverset 4:34, slik dette er gjort i fire ulike norske koranomsettingar. Tre av dei er utgitt av muslimske organisasjonar i Norge. Fokus er på den delen av verset som etter vanlege tolkingar gir mannen løyve til fysisk å straffe ei ulydig kone. Det generelle spørsmålet er korleis omsettingane handterer mogelege kollisjonar mellom moderne verdistandpunkt og vers i Koranen som kan bli opplevd som problematiske. Her kan ein identifisere ulike strategiar som anten modifiserer den omsette koranteksten, eller markerer eigne verdistandpunkt i kommenterande fotnotar. Hermeneutisk vil dei fire omsettingane, med tilhøyrande kommentarar, bli lest i lys av følgjande tolkingsstrategiar: seie nei til teksten; gjere han moralsk sett rikare; eller inkludere det tolkande fellesskapet i sjølve openberringshendinga. Kan dei nemnde strategiane (med eit utanfrå-blikk) også tolkast som måtar å forbetre den heilage teksten?</p> 2021-01-13T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/1907 «Som hos Blake» 2021-01-13T15:35:48+01:00 Rovert W. Kvalvaag novus@novus.no <p>Tidligere forskning har etablert en sammenheng mellom William Blake og Nick Cave, men hva denne sammenhengen går ut på er i liten grad utforsket. Både hos Blake og Cave er det en nær forbindelse mellom imaginasjon og poesi. I denne artikkelen undersøker jeg imaginasjonens rolle og betydning hos Blake og Cave. Jeg viser at det er markante likhetstrekk mellom de to når det gjelder forestillingen om imaginasjonen som guddommelig, og hvordan de bruker imaginasjonen for å tolke forestillinger og tekster fra Bibelen på utradisjonelle måter. Som hos Blake bidrar imaginasjonen hos Cave til en grenseoverskridende tendens, og han omtaler låtskriving som samtaler med en transcendent dimensjon.</p> 2021-01-13T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/1908 Om skjæring – hva handler omskjæringsdebatten «egentlig» om? 2021-01-13T15:39:57+01:00 Vebjørn Horsfjord novus@novus.no <p>Rituell omskjæring av guttebarn debatteres i mange europeiske land. Norge fikk for første gang en særskilt lov om rituell omskjæring av gutter i 2015. Diskusjoner om forbud har skapt skarpe debatter i blant annet Danmark og Island, og en tysk rettsinstans fastslo at rituell omskjæring var ulovlig, før Forbundsdagen vedtok en lov som eksplisitt tillot inngrepet. Europarådets parlamentarikerforsamling uttalte seg mot omskjæring, men daværende generalsekretær Thorbjørn Jagland gjorde det umiddelbart klart at et forbud ikke er Europarådets politikk. Den norske debatten likner den som går ellers i Europa og handler om helsefordeler og –ulemper, skjæring i kjønnsorganer, jøders framtid i landet, antisemittisme, islamfrykt, barns samtykkekompetanse og religionsfrihet. Disse temaene og flere til diskuteres på kryss og tvers av en rekke ulike aktører. Ser man nærmere på argumentasjonen, framstår det som om det er like stor uenighet om hva omskjæringsdebatten «egentlig» handler om – hva som er den riktige innrammingen av diskusjonen – som i synet på om omskjæring bør tillates eller ikke.</p> <p>I denne artikkelen presenterer jeg en kvantitativ innholdsanalyse av tekster om rituell omskjæring av gutter fra 12 norske aviser i en fireårsperiode. Hovedspørsmålene som undersøkes er: Hvilke ulike tolkningsrammer (framinger) for spørsmål om omskjæring forekommer i debatten; hvordan er forholdet mellom tolkningsramme, aktør og holdning til omskjæring; og hva betyr de ulike tolkningsrammene for debatten? Blant de interessante funnene er at det er en stor og systematisk forskjell på tekster som forstår omskjæring som et spørsmål primært knyttet til jøder og tekster som knytter omskjæring til muslimer, de to gruppene som praktiserer rituell omskjæring i Norge. Et annet funn er at mange som diskuterer omskjæring, gjør det uten henvisning til religiøse tradisjoner overhodet.</p> <p>Jeg vil gå fram slik: Etter å ha redegjort for materialet og metoden vil jeg presentere overordnede tendenser i materialet. Deretter vil jeg se på sammenhengen mellom ulike innramminger og holdningen til omskjæring. Jeg legger først vekt på slike innramminger og argumenter som hovedsakelig bygger opp om en positiv holdning til å tillate omskjæring, for deretter å se på slike som taler imot. I siste del av artikkelen vil jeg se etter forklaringer på noen av funnene blant annet med henvisning til andre norske undersøkelser og ikke minst analyser av omskjæringsdebatten i Tyskland.</p> 2021-01-13T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/1909 Mangfoldskompetanse eller livsfilosofi? Ulike formål med religionsfag i Skandinavia 2021-01-13T15:48:55+01:00 Inge Andersland novus@novus.no <p>De skandinaviske religionsfagene har en felles forhistorie som konfirmasjonsforberedende trosopplæring innenfor rammen av en evangelisk-luthersk nasjonalkirke. I perioden etter andre verdenskrig har fagene utviklet seg i ulike retninger og tempo. I 2019 kom det nye læreplaner i alle fagene. I denne artikkelen presenteres en ideanalytisk sammenligning av fagenes formål slik det fremgår i disse nye planene. Sammenligningen viser at det er forskjeller mellom de skandinaviske fagene, og særlig at det danske faget skiller seg ut. Analysen tyder på at hovedvekten i det norske faget KRLE ligger på mangfoldskompetanse, i det svenske faget religionskunskap er det en kombinasjon av eksistensiell-etisk og analytisk-kritisk utvikling, mens i det danske faget kristendomskundskab står utviklingen av dansk livsfilosofi sentralt.</p> 2021-01-13T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2021 http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/1910 Påfuglengelens flukt 2021-01-13T15:53:03+01:00 Jan Bojer Vindheim novus@novus.no <p>Påfuglengelen Melek Tawus (kurdisk: Tawusi Melek) er sentral i mytologien til yezidiene, ei etno-religiøs gruppe fra Mesopotamia. Muslimer og kristne identifiserer Melek Tawus med djevelen, og baktaler og forfølger hans tilhengere.</p> <p>I det følgende vil jeg se på hvordan Melek Tawus og yezidismen presenteres i den globaliserte nyreligiøsiteten, sammenliknet med hvordan han oppfattes blant yezidiene selv, og med etablerte historiske fakta.</p> <p>Først presenteres sentrale elementer i yezidienes tradisjoner, samt religionsfaglige teorier om deres historiske utspring, og om bakgrunnen for de vedvarende påstandene om satanisme. Deretter drøftes hvordan sentrale esoterikere og okkultister har funnet plass til Melek Tawus og yezidismen i sine myter og historiefortellinger. Artikkelen analyserer hvordan påfuglengelen og yezidiene framstilles hos Madame Blavatsky og hvilken innflytelse de kan ha hatt på det esoteriske systemet til George Gurdjieff. Videre drøftes framstillinga av Melek Tawus i tradisjonen etter Aleister Crowley, og til sist hvordan Melek Tawus blir lansert på det religiøse supermarkedet av Mark Amaru Pinkham.</p> <p>I tillegg til publiserte tekster og drøftinger i sosiale media som Facebook og YouTube, har jeg innhentet kommentarer fra forskere, fra yezidier i Europa og Midtøsten, og fra deltakere i de aktuelle grupperingene i Vesten.</p> 2021-01-13T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2021