Sammendrag
Hva slags ritualer deltar elevene i, i løpet av sin skolegang? Hvorfor blir noen ritualer kontroversielle og vekker debatt år etter år, mens det er andre man knapt vet eksisterer? Hvilke ritualer er foreldre skeptiske til, og hvilke rituelle praksiser i skolen ønsker de barna skal ta del i? En rekke eksempler fra norske medier viser at dagens religions- og livssynsmangfold i Norge (som også inkluderer ikke-religiøsitet) byr på krevende utfordringer for lærere og skoleledere, og det er ikke alltid åpenbart hvordan de bør manøvrere. Overskrifter som "Skole dropper avkryssing av julesanger", (Schibevaag 2017), "Elever mener skolen oppfordret til kollekt for kirkeorgel" (Vindsland 2017), "Prost om Koranvers: Ikke mer problematisk enn Prøysen" (Skjelbred 2017) og "Voss-elevene skal likevel i kirken før jul" (Olsen 2016) viser litt av hvilket landskap vi beveger oss i. Men hvordan fortolker lærere og rektorer det juridiske rammeverket som regulerer religiøs praksis i skolen? Hvordan tilpasser de sin praksis i møte med det religiøse landskapet som er i stadig endring, både lokalt, nasjonalt og globalt? Hvordan balanseres formålsparagraf og læreplaners vekt på kulturarv, på den ene siden, og disse pågående endringsprosessene? Hvilken rolle spiller ritualer og ritualiserende aktiviteter i undervisningssammenÂhenger, og hvordan fortolkes disse aktivitetene av de som initierer og tar del i dem?Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.