Musikk

Jan Magne Steinhovden, Mona Helen Farstad

Sammendrag


Musikk har spilt en vesentlig rolle i de fleste religiøse tradisjoner opp gjennom historien. At lyd, eller musikk, blir tilskrevet metafysiske egenskaper og evnen til å påvirke mennesket er en oppfatning med røtter helt tilbake til Pythagoras. I gresk tenkning ble det utviklet musikkteori hvor man blant annet tilla bestemte harmonier, intervaller og melodiske vendinger evnen til å virke direkte inn på verden, eller på menneskers moralske karakter og helse. I Platons Republikken hevdes det for eksempel at bestemte skalatyper kunne gjøre menn til feiginger, og gjøre kvinner ufruktbare, mens andre skalaer kunne inspirere til mot eller til fromhet (Werner 2005:6303). Forståelsen av lydens funksjon i det religiøse livet, og forholdet mellom tekst og lyd (eller musikk) varierer ganske mye i ulike kulturelle kontekster. I indisk tradisjon for eksempel forstås lyden av et mantra som bærer og formidler av en hellig kraft, mens den semantiske betydningen av ordene som fremsies er av mindre betydning (Beck 2006:113; Jacobsen 2003:50ff.). I andre tradisjoner, som for eksempel i reformerte kristne kirker, står gjengivelsen av det semantiske innholdet i sentrum. Musikk var derfor noe som ble sterkt begrenset og sett på med en viss skepsis. For Luther derimot tjente sang og musikk en helt sentral funksjon i gudstjenesten (Irwin 1983:2011).

Fulltekst:

PDF

Innkommende lenker

  • Det er p.t. ingen innkommende lenker.


ISSN 2387-6735

Creative Commons-lisens

Innholdet på dette nettstedet er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.