Globale kulturoversettelser, ontologiske vendinger og mytiske metoder

Sammendrag

Jeg diskuterer kulturoversettelsens historiske og teoretiske forutsetninger med utgangspunkt i antropologen Tor Larsens arbeid. Særlig legger jeg vekt på hans idé om historiseringen av forskjell og hvordan denne «strategien» fortsatt preger det offentlige ordskifte. Temporale metaforer som «den arabiske våren» hekter for eksempel politiske hendelser på en naturlig tidsrekkefølge som implisitt setter det liberale demokrati som en naturgitt norm som samfunn både bør og vil strekke seg etter. Jeg fokuserer også på den historiske fremstillingen av hvordan kultur gradvis blir gjort til en vitenskapelig gjenstand i en førdisiplinær, kolonihistorisk sammenheng. Jeg hevder at en slik vinkling utfordrer ahistoriske trekk i nyere kulturteoretiske trender, som den ontologiske vendingen, perspektivisme og ANT, og at disse skriver seg inn i en modernistisk tradisjon for tradisjonsbekjempelse.