Hilde Vogt: Slægtens funktion i nordisk højmiddelalderrett â kanonisk retsideologi og fredsskabende lovgivning

Tore Iversen

Sammendrag


Vogts bok er en bredt anlagt undersøkelse av innføringen av det nye kanoniske slektsbegrep i høymiddelalderens nordiske lover. Rettshistorikeren Vogt vil se lovbestemmelsene på dette området først og fremst i en større samfunnsmessig og rettsideologisk sammenheng, ikke i en juridisk tradisjon. Problematikken blir på denne måten bred. På den ene side tar hun et ståsted i den nye europeiske lærde rettsvitenskap med basis i teologisk og skolastisk tenkning fra midten av 1100-tallet til utgangen av 1200-tallet. Utgangspunktet er kirkens ââ¬Âandre bibelââ¬Â, Gratians Decretum fra før midten av 1100-tallet og de nye romerrettsstudiene fra begynnelsen av det århundret med basis i de justinianske lovsamlinger. Bologna og Paris var de viktigste sentre for rettsstudiene, for nordiske studenter først Paris, så på 1200-tallet Bologna. Det er nå etterhvert et anerkjent standpunkt at den europeiske vinklingen i studiet av det rikholdige nordiske middelalderske lovmaterialet opp til senere tid har vært undervurdert. Ikke minst har dette hatt gyldighet for studiet av det norske lovmaterialet som dessuten er det eldste i Norden. Vogt understreker for øvrig at hele Norden i den nevnte periode var en integrert del av en vesteuropeisk rettsforståelse og rettskultur som senere kom til å gå under betegnelsen ius commune.

Fulltekst:

PDF

Innkommende lenker

  • Det er p.t. ingen innkommende lenker.


ISSN 2387-6700

Creative Commons-lisens

Innholdet på dette nettstedet er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.